Nye turstier på Krokskogen

Både små og store møtte til åpningen av de nye turstiene, her J. Fegri med datteren i meis.

Både små og store møtte til åpningen av de nye turstiene, her J. Fegri med datteren i meis. Foto:

Av
Artikkelen er over 6 år gammel

DNT Oslo og Omegn inviterte lørdag til en utradisjonell åpning av det nye stinettet på Krokskogen.

DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger. Ved Manaskaret ble en blå snor klippet over, og 11 kilometer ny sti var herved offisielt åpnet. 20 personer trosset været og koste seg ved kaffebålet.

I den sørlige enden av det nye stinettet ble det servert kaffe på Jørgenhytta, turistforeningens siste tilvekst.

Lederen av arbeidsgruppa, Håkon B. Myhr, kunne fortelle at planleggingen startet for fire år siden. Når nye stier skal legges, er det nødvendig med tillatelse fra grunneiere, og denne prosessen kan være ganske krevende, men alle unntatt en var positive. Så langt det var mulig ble gamle stier og veier gjenoppfrisket.

Stor dugnadsinnsats

Arbeidsgruppa har på det meste bestått av 14 personer, og mer enn 400 dugnadstimer er lagt ned. Siden terrenget mange steder er kronglete, har dugnadsgruppa merket tett og tydelig. Nye grønnmalte skilter med avstander påført gjør at ingen kan gå seg bort. Ved Manaskaret og på Abborås er det også satt opp nye røde postkasser hvor man kan skrive seg inn.

Kulturell innføring

Håkon B. Myhr holdt et inspirerende foredrag om bruken av området i eldre tider. Vi kan ikke annet enn å beundre slitet og pågangsmotet i gamle dager når vi vet at kølakjørerne sleit seg opp bakkene med store trekull-lass til Bærum jernverk og at tømmerkjørerne slapp seg utfor med tømmerlass. Flere historikere mener også at veien opp Manaskaret forbi Byflaksetra kan ha vært postvei til Lier i eldre tider. I alle fall har det vært mye ferdsel her, og nettopp derfor tror mange at navnet Manaskaret er en forkortelse av allmannafar eller allmannavei. Andre tror at navnet har med hest å gjøre, for rett ovenfor Manaskaret finner vi en langstrakt rygg som kan minne om en hesteman.

På veien mot Byflaksetra har DNT Oslo satt opp et skilt med navnet Manaskarsteinen. For mange er nok denne steinen bedre kjent som Blev-steinen. Den mystiske innskriften ”Anno 1775 Blev” har gitt mye hodebry, men sannsynligvis skriver innskriften seg fra byggingen av ny vei.

Oppe på Flaksetermarka, som noen ønsker å kalle det mer flate området, var det aktivt seterliv inntil 2. verdenskrig, og i siste del av krigen skjulte lokale motstandsfolk seg i temmelig primitive hytter (celler).

Elstangen/Sundvollen

Ved oppkjøringen til det nye boligfeltet i Klokkerlia er det anlagt parkeringsplass, men for mange er det kanskje like greit å ta Oslobussen, for da trenger man ikke å dra tilbake til utgangspunktet. Og la dette være sagt: Man bør være i bra form for å forsere motbakkene til Manaskardet, for man løfter seg ca. 400 meter på 2 kilometer. Stedvis er det kjempeutsikt utover Tyrifjorden, men dessverre ikke på åpningsdagen.

Noen ønsker kanskje å sette bilen på Sundvollen, for å kunne avslutte turen ned Krokkleiva. Da får de en kjempefin runde og kan velge mellom flere alternativer tilbake fra Finneflaksetra.

Krokkleiva

Siden motbakkene er tunge å gå, velger nok mange å kjøre opp Dronningveien. Turmålet kan være Kongens utsikt, og her er det jo fantastisk å nyte kaffen. Men nå er Kongens utsikt koplet inn på det nye stinettet, og plutselig er det mulig å få seg en flott rundtur i relativt flatt terreng. Om Finneflaksetra, Jørgenhytta og Sørsetra blir turen i overkant av 9 kilometer.

Det er synd at vinteren allerede har kommet på Krokskogen, men det er å håpe at mange har lagt seg de nye stiene på minne og tester dem så fort det blir snøbart til våren.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken