Slik blir det nye kartet over Norge

Foto:

Av

Det nye landet skrider fram. De nye fylkene ser dagens lys 1. januar 2020.

DEL

Regionreformen, som gir oss 11 fylker fra 1. januar 2020, er et kompromiss. Høyre og Frp ønsket i utgangspunktet å fjerne fylkene som forvaltningsnivå. Samarbeidspartiene i forrige stortingsperiode, Venstre og Kristelig Folkeparti, ønsket å beholde fylkesnivået.

Ingen tar æren

I 2014 ble regjeringspartiene og de to samarbeidspartiene enige om at fylkene skulle bestå, men at antall kuttes. Resultatet er en reform ingen helt ønsker å ta æren for.

– Høyre har hatt et primærønske om to forvaltningsnivåer. Men Stortinget ønsker tre forvaltningsnivå, og det står vi bak. Vi skal gjennomføre regionreformen med kraft og entusiasme, sier Norunn Tveiten Benestad, distriktspolitiske talsperson i Høyre og stortingsrepresentant fra Vest-Agder.

Grensene er viktigst

En del av reformen er å se på de statlige, regionale oppgavene, og å forenkle organiseringen av disse. Regjeringen har satt i gang et utredningsarbeid for å vurdere hvilke statlige etater som skal «inngå i gjennomgangen av regional statsinndeling», sier Tveiten Benestad.

– Dere har skapt tolv politidistrikt. Ti fylkesmenn, tolv Nav-regioner … Til elleve fylker?

– Det har ikke vært et mål at grensene nødvendigvis må gå på samme sted. Vi vil forenkle tjenestene for befolkning – et tjenestetilbud som er enkelt og logisk for folk. At grensene skal samsvare har ikke vært et mål, sier Tveiten Benestad.

– Vi har tatt store skritt i riktig retning, og er nå i gang med å gjøre en videre vurdering av dette, blant annet i gjennomgangen av hvilke oppgaver som skal flyttes til fylkene. Regionreformen gir mer sammenheng mellom regionene og regional statlig tilstedeværelse.

Slik blir det

De 12 politidistriktene i Norge ble etablert 1. januar 2016. Distriktene samsvarer til en viss grad med den nye fylkesinndelingen – med noen unntak: Finnmark politidistrikt dekker Finnmark – den ene halvparten av fylket Troms og Finnmark.

Troms politidistrikt dekker nesten hele Troms, med unntak av Gratangen kommune, som dekkes av Nordland politidistrikt. Nordland politidistrikt dekker alle kommuner i Nordland, med unntak av Bindal kommune (som dekkes av Trøndelag politidistrikt). Bindal kommune er, mot sin vilje, vedtatt tvangsflyttet til Trøndelag.

Trøndelag og Møre og Romsdal politidistrikt følger de nye fylkesgrensene, det samme gjelder Vest politidistrikt, som er nesten identisk med Vestland. «Nesten» fordi Sør-Vest politidistrikt, som ellers dekker 26 kommuner i Rogaland, dekker fem Hordalands-kommuner (Vestland fra 2020).

Agder politidistrikt dekker hele Vest- og Aust-Agder, bortsett fra Sirdal kommune, som inngår i Sør-Vest politidistrikt. Sør-Øst politidistrikt dekker dagens Buskerud, snart en del av Viken, og Vestfold og Telemark – i tillegg til Jevnaker kommune i dagens Oppland.

Jevnaker går inn i Viken fra 2020. Innlandet dekker Innlandet, mens Øst politidistrikt er dagens Østfold og Akershus, eller to tredeler av Viken. Med et folkerikt unntak: Asker og Bærum inngår i Oslo politidistrikt.

Delt i fem

Kriminalomsorgen er del i fem regioner som har ansvar for straffegjennomføringen innenfor regionens grenser, og skal sikre «helhetlig ressursutnyttelse og et godt samarbeid med andre regioner». Region nord dekker Trøndelag, Nordland og Troms og Finnmark; region sør er Buskerud – altså en del av Viken – og Vestfold og Telemark; region sørvest er Rogaland og Agder; vest er Vestland og Møre og Romsdal; mens øst er Innlandet, Oslo og deler av Viken: dagens Østfold og Akershus.

Tollregioner: Seks i tallet

Vi har seks tollregioner. Oslo og Akershus forklares av navnet; Øst-Norge er Østfold og det framtidige Innlandet; Sør-Norge er Agder, Vestfold og Telemark og Buskerud; Vest-Norge er Rogaland, Vestland og Møre og Romsdal; Midt-Norge er Trøndelag og Nordland; mens Nord-Norge er Troms og Finnmark.

Ti fylkesmenn

… Strukturen for fylkesmannsembetene ligger tett opptil strukturen for de nye fylkene – men så er den da også modellert etter den nye fylkesinndelingen. Unntaket er Oslo, som består som eget fylke men innlemmes i det sammenslåtte fylkesmannsembetet for Viken.

Og tolv Nav-regioner

Nav har også planer om å endre regioninndelingen for å tilpasse seg den nye strukturen i kongeriket fra 2020. Heller ikke Nav kommer inn helt likt, men ender med 12 regioner, der Oslo består som egen region, og Viken deles i to, Østre og Vestre Viken. NAV-direktøren begrunner delingen av Viken med «styringsmessige behov» i en pressemelding fra regjeringen fra i fjor sommer.

19 valgdistrikt

Som Dagsavisen skrev tidligere denne uka: I 2019 skal innbyggerne i Buskerud, Østfold og Akershus velge fylkespolitikere til et Viken som ikke finnes. I 2021 skal innbyggerne i Viken velge stortingsrepresentanter fra da nedlagte Buskerud, Østfold og Akershus. Det samme gjelder de 12 andre fylkene som reformeres eller er reformert – bare Oslo, Møre og Romsdal, Nordland og Rogaland «slipper unna». Grunnloven slår nemlig fast at det skal være 19 valgdistrikt i Norge. Regjeringen har satt ned et valglovutvalg som vil foreslå endringer, men disse trår ikke i kraft før tidligst i 2025. Det ligger fortsatt forslag grunnlovsforslag inne om å slå sammen valgdistriktene Nord- og Sør-Trøndelag før valget i 2021. Forslaget skal opp i Stortinget i høst, men et stortingsvedtak om å følge de eksisterende valgdistriktene fra juni i år tyder på at forslaget ikke vil få nødvendig flertall.

Fire regionale helseforetak

I 2002 innførte kongeriket en ny struktur i helsevesenet. Sektoren skulle nå drives etter foretaksmodellen. Helseforetakene ligner på aksjeselskaper, med styre og administrerende direktør og direkte arbeidsgiveransvar. Helseforetakene ble organisert under fire (i utgangspunktet fem, men to ble slått sammen) regionale helseforetak: Helse Sør-Øst, Vest, Midt-Norge og Nord. Altså: Fire regionale nivåer, som til sammen har ansvaret for de 31 helseforetakene som finnes pr. i dag.

Det gir seg utslag som at Helse Midt-Norge styrer over fylkene Trøndelag og Møre og Romsdal, mens Helse Vest har kontroll over Vestland og Rogaland. Helse Sør-Øst ligger over fylkene Agder, Vestfold og Telemark, Viken, Innlandet og Oslo, og Helse Nord dekker de to fylkene i nord. Kravet om å legge helse under det nye fylkesnivået kan høres fra flere hold.

Den norske legeforening gikk på sitt landsstyremøte i 2017 gikk inn for å avvikle de regionale helseforetakene og legge virksomheten under fylkene. Et ekspertutvalg nedsatt av regjeringen for å vurdere nye oppgaver til fylkeskommunene, la fram sin innstilling i vinter. Utvalget mener organiseringen av sykehusene må vurderes på nytt, og at en fylkeskommunal modell er en mulig løsning.

Bispedømmene

Det er 11 bispedømmer i Norge. Den observante leser kjenner igjen tallet: Når regjeringens regionreform er i mål, vil vi ha like mange fylker som bispedømmer. Overlappen mellom bispedømmene og de nye fylkene er nesten perfekt, noe som kanskje gjenspeiler at det er Kristelig Folkeparti som først og fremst har ivret for regionreformen. På partiets hjemmesider står reformen sågar omtalt som «KrFs regionreform».

Men «nesten perfekt» betyr at grensene i flere tilfeller skiller seg fra de nye fylkesgrensene. I Nord- og Midt-Norge, og langs hele vestlandet, er grensene identiske. Bispedømmet Agder og Telemark dekker hele Agder fylke, men spiser seg inn i Vestfold og Telemark, som navnene avslører. Borg bispedømme omfatter Østfold fylke og Akershus, unntatt Asker og Bærum – altså store deler av Viken, men slett ikke hele. Tunsberg bispedømme omfatter dagens Buskerud og Vestfold, fra 2020 deler av de nye fylkene Vestfold og Telemark og Viken. Oslo bispedømme omfatter Oslo og Asker og Bærum.

Posten i fem regioner

Posten Norge AS er et statlig heleid aksjeselskap. Selskapet er delt i fire divisjoner, hvorav to ikke er regionalt inndelt. Divisjonen Post og divisjon E-handel og logistikk er delt i fem regioner: region Nord, som omfatter Finnmark og Troms og Nordland; region Midt bestående av Trøndelag og Møre og Romsdal; region Sør-vest som dekker Vestland, Agder og Rogaland; region Øst, som dekker Vestfold og Telemark, Innlandet og deler av Viken, nemlig dagens Buskerud; og region OAØ bestående av resten av Viken samt Oslo. Også Kongsvinger og Skarnes, som ligger i Hedmark, snart Innlandet, sorterer under region OAØ.

Skatt blir landsdekkende

Skatteetaten er blant eksemplene på en etat som slutter å være regionalt organisert. Fra 2019 går Skatteetaten over på landsdekkende organisering og oppgaveløsning. Samtidig skal det opprettes seks divisjoner med landsdekkende ansvar for hver sine fagområder: Informasjonsforvaltning, brukerdialog, innsats, innkreving, IT og utvikling.

Disse skal ligge spredt rundt i landet. Samtidig som disse prosessene har pågått har Skatteetaten de siste årene overtatt oppgaver og ansatte fra Toll (innførsels-moms og særavgifter) og Nav (Nav Innkreving på Bjørnevatn). Statens innkrevingssentral på Mo i Rana har også blitt innlemmet i Skatteetaten.

Pr. i dag er Skatteetaten delt i fem regioner, som langt på vei er sammenfallende med inndelingen til Posten. Forskjeller er at Agder-fylkene sorterer under Skatt sør sammen med Vestfold og Telemark og dagens Buskerud, mens Innlandet, dagens Oppland og Hedmark, sorterer under Skatt øst med Oslo og resten av Viken.

Lite sammenfall i grensene

I rapporten «Hva skjer med regional statsforvaltning?» fra 2017 har Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) kartlagt antall regionale enheter i 22 virksomheter innenfor regional statsforvaltning. Bare tre av de 22 har geografisk sammenfallende grenser seg imellom. Ti av virksomheten er delt i fem regioner, seks av dem i seks regioner.

To er delt i sju regioner, to i 12, mens sivilforsvaret er organisert i 20 regioner. Dette er ikke nødvendigvis et problem, slår rapporten fast: «Det såkalte lappeteppet av ulike regionale statsetater har i noen sammenhenger blitt reist som et problem.

Ulik regional inndeling kan åpenbart være en utfordring på noen områder, som beredskap og plansaker, men etter vår vurdering er det ikke grunnlag for å si at det generelt er et stort problem verken for innbyggere, kommuner eller statsforvaltningen selv». Men det står også at «større grad av sammenfallende regionale grenser kan bidra til bedre samhandling». (ANB)

Artikkeltags