- Myte at snakk øker selvmordsfaren

ÅPENHET: Overlege Bjørn Odd Koldsland sier det kan føles som en lettelse for en som har selvmordstanker å få snakke om det.

ÅPENHET: Overlege Bjørn Odd Koldsland sier det kan føles som en lettelse for en som har selvmordstanker å få snakke om det. Foto:

Artikkelen er over 5 år gammel

- Det er en myte at selvmordsfaren øker hvis man snakker om det.

DEL

Det sier overlege og spesialist i psykiatri, Bjørn Odd Koldsland. Han er ansatt i Vestre Viken, med Ringerike sykehus som arbeidssted.

Personer med depresjoner og ustabilt følelsesliv er de to hovedgruppene av pasienter som er i risikosonen for selvmordsforsøk. Hvert år tar cirka 530 nordmenn livet sitt. Rundt 150 av dem er kvinner, og i underkant av 400 er menn. Man regner med at det er ti ganger flere selvmordsforsøk.

Risikogrupper

Tegn som kan fortelle at en person du kjenner er i risikosonen, er ifølge Koldsland at vedkommende er stadig deprimert, hemmet og trekker seg for seg selv. Noen er følelsesmessig ustabile og truer med å ta livet sitt.

Også eldre menn over 50–60 år er statistisk sett en risikogruppe. Det samme er enslige, og mennesker med en alvorlig psykiatrisk eller somatisk sykdom. Også menn eller kvinner som er i fare for økonomisk ruin eller å miste ektefelle, er utsatt.

Overlegen synes man bør forsøke å få vedkommende til å oppsøke sin fastlege, som kan henvise videre.

Ikke ventelister

Koldsland opplyser at sykehuset ikke har venteliste for behandling av mennesker som ønsker å ta livet sitt.

- Hvis det er høy risiko for selvmord, skal de ha time innen en uke. Innleggelse er sjelden og skjer kun ved alvorlig, truende selvmordsrisiko.

De fleste får poliklinisk behandling, samtaler og medisiner, sier spesialisten i psykiatri.

Han setter også opp en sikkerhetsplan for pasienter som trenger det og anbefaler dem å kontakte en god venn og snakke om det hvis selvmordstanker melder seg. Det kan få ham eller henne over selvmords-toppen.

Myter

Overlegen sier at det fins en del myter om selvmord. Blant annet at man ikke skal snakke om selvmord med noen som har selvmordstanker, fordi da øker selvmordsfaren.

- Tvert imot føler de det ofte at det er en lettelse at noen setter fingeren på dette. Da synker ofte risikoen, sier Bjørn Odd Koldsland.

En annen myte er at de som truer med å ta selvmord, ikke gjør det.

- Veldig mange har sagt fra på ett eller annet tidspunkt. Selvmord kommer sjelden som lyn fra klar himmel.

Ringerike sykehus har ingen statistikk over hvor mange som tar livet sitt i vårt distrikt. Hønefoss-politiet har samlet selvmord, overdoser og mistenkelige dødsfall i én sekkepost.

Uhell eller selvdrap?

- Overdosedødsfall kan være selvdrap eller et uhell. Mistenkelige dødsfall kan også være selvdrap, sier leder av etterforskningsavdelingen ved Hønefoss politistasjon, overbetjent Arne Erik Håkonsen.

Det er overlege Bjørn Odd Koldsland enig i.

Han sier imidlertid at det er svært få av pasientene ved Ringerike sykehus som tar livet sitt, kanskje mindre enn én i året i gjennomsnitt.

Selvmordsfare er et tema som har stort fokus i fagmiljøet.

Godt oppdatert

- Vi har løpende kontakt med nasjonale instanser og et nært samarbeid med Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging. Vi har også et eget kompetansenettverk i Vestre Viken, sier Koldsland.

Han legger til at ansatte i psykiatrien får opplæring og oppdatering av kunnskaper via kurs. Kommunen har også blitt invitert til slike kurs.

Selvmordsraten i Norge er i dag på omtrent samme nivå som på Island, og i Sverige og Danmark, med 12–14 selvmord per 100.000 innbyggere.

I Finland er antall selvmord per 100.000 innbyggere om lag dobbelt så høyt som i de øvrige nordiske landene, opplyser Folkehelseinstituttet på sine nettsider.

Ringerikes Blad setter fokus på temaet selvmord i dagene som kommer. Langt flere dør som følge av selvmord enn i trafikken hvert eneste år.

Artikkeltags