Siri skal seile gjennom et hav av søppel

Tøffing: Siri Østvold skal seile gjennom «The great garbage patch» i Stillehavet sommeren 2018. Her besøker hun Stad. – Bildet er fra den vakre, rå kystlinja ved Stad, sier hun.

Tøffing: Siri Østvold skal seile gjennom «The great garbage patch» i Stillehavet sommeren 2018. Her besøker hun Stad. – Bildet er fra den vakre, rå kystlinja ved Stad, sier hun. Foto:

Artikkelen er over 1 år gammel

Siri Østvold (37) fra Haug brenner for å jobbe aktivt mot mikroplast og giftstoffer. Denne sommeren drar hun på forskningsseilas gjennom «The great garbage patch» i Stillehavet.

DEL

– For meg er dette en måte å lære mer om global forsøpling, og være hands-on i innsamling av data som skal gå videre i større forskningsprosjekter. Jeg vil også utvide mitt nettverk i møtet med kvinner fra rundt i verden med ulik bakgrunn og forskjellige fagfelt, og mest sannsynlig få venner for livet, sier den engasjerte designeren.

Siri skal fotografere og filme under seilasen, og vil bruke materialet i artikler og foredrag. Med sin designerbakgrunn skal hun også bidra til å holde kreative og løsningsorienterte prosesser sammen med mannskapet på båten.

– Og ut fra denne tverrfagligheten og nettverket vi bygger håper jeg at vi kan jobbe mot løsninger sammen, legger hun til.

Et hav av søppel

Seilasen, som arrangeres gjennom Exxpedition team, går over tre uker gjennom the North Pacific Gyre, et av de tetteste områdene med oppsamlet plast, det som på norsk kalles «den store søppelstrømmen i Stillehavet».

Søppelbeltet, som ble oppdaget så tidlig som på midten av åttitallet, antas å være hele 1,6 millioner kvadratkilometer stort, mange ganger større enn hele Norges areal. Det er også store søppelmengder i de andre verdenshavene, men området i Stillehavet antas å være det verste. Og de vokser hele tiden.

Ekspedisjon: Seilasen, som arrangeres gjennom Exxpedition team, går over tre uker gjennom the North Pacific Gyre, et av de tetteste områdene med oppsamlet plast, det som på norsk kalles «den store søppelstrømmen i Stillehavet».

Ekspedisjon: Seilasen, som arrangeres gjennom Exxpedition team, går over tre uker gjennom the North Pacific Gyre, et av de tetteste områdene med oppsamlet plast, det som på norsk kalles «den store søppelstrømmen i Stillehavet». Foto:

– Vi seiler fra Oahu på Hawaii til Vancouver i juni og juli. Vi blir et sammensatt mannskap, kvinner innenfor forskning, business, helse, filmskapere og andre engasjerte. Vi blir 14 mennesker på båten, som vil fungere som en fasilitator for forskning og innholdskreasjon, sier hun.

Global utfordring

Siri sier temaet om forsøpling engasjerer sterkt fordi hun er så glad i naturen.

– Forsøpling er en massiv global utfordring, som påvirker våre økosystem og vår helse. Vi har alle muligheten, hver dag, til å ta små grep og valg som påvirker dette. Hvis du visste at en plastflaske tar 450 år for naturen å bryte ned, og at den sannsynligvis blir til små biter av plaststøv, og til slutt vil ende opp som giftstoffer i deg selv eller dine barn, ville du ikke da tenkt deg om to ganger før du kjøpte den flaska eller før du kastet den i restavfallet, undrer hun.

Søppelplukking: – Fra Seljestranden på Vestlandet hvor vi var en liten vennegjeng på søndagstur, og tok en liten strandopprydning i samme slengen. Tok med oss det av søppelet vi fant som vi klarte å bære. Enkelt og greit, sier Siri Østvold.

Søppelplukking: – Fra Seljestranden på Vestlandet hvor vi var en liten vennegjeng på søndagstur, og tok en liten strandopprydning i samme slengen. Tok med oss det av søppelet vi fant som vi klarte å bære. Enkelt og greit, sier Siri Østvold. Foto:

Hun sier alle kan bidra med enkelthandlinger i hverdagen. Handlenett på butikken, drikkeflaske og termokopp på tur og i hverdagen.

– Jeg unngår å kaste mat som er fullt spiselig, og liker å bruke hele råvaren. Visste du at stilken er den beste delen av brokkolien for eksempel? Jeg kjøper færre ting og velger ting av kvalitet, som varer lenger og er i naturstoffer. Vi forbrukere har vi mye makt, sier Siri.

LES OGSÅ: Mikroplastfilter i vaskemaskiner kan bli påbudt

Plastsøppel: Harde fakta

I verdenshavene er det mer enn hundre millioner tonn søppel. Man antar at åtte millioner tonn plastsøppel havner i havet hvert år. 80 prosent av plasten kommer fra land, mens 20 prosent kommer fra virksomhet knyttet til skipstrafikk og fiskeriene. Første gang man oppdaget plast i næringskjeden, var på 1960-tallet.

I 2011 i Norge ble det levert inn 330.000 tonn plastavfall. Av dette ble rundt 80.000 tonn gjenvunnet.

En plastflaske bruker mer enn 450 år på å brytes ned, fiskesnører og garn bruker 600 år.

Rundt 15 prosent av alt plastsøppelet som havner i havet, flyter. 15 prosent havner i strandsonen, mens hele 70 prosent synker til havbunnen.

Det er antatt at marin forsøpling dreper mer enn en million sjøfugler per år, hundre tusen sjøpattedyr og et ukjent antall fisk og skilpadder. Det er påvist at plast påvirker mer enn 800 marine arter. I Nordsjøen er det antatt at hele 95 prosent av havhestene har plast i magene sine. Det er også funnet plast i magene til snøkraber som lever på 200 meters dyp i Barentshavet.

Et av de første rensesystemet i Stillehavet skal sjøsettes i år, og teknologien kalles Ocean Cleanup. I teorien skal denne teknologien kunne fjerne halve Great Pacific Garbage Patch på fem år. Men det er også mange andre aktører som jobber på spreng for å utvikle teknologi som kan bekjempe plastproblemet.

(Kilder: Norsk Polarinstitutt, Naturvernforbundet, Miljøstatus,Teknisk Ukeblad)

Artikkeltags