Lørdag ble Bjørn og Aase Margrethe Juvet hedret for sin innsats 22. juli . Snart er de ute med bok om opplevelsene sine.
Bjørn Juvet reddet livredde og skadde ungdommer til land mens gjerningsmannen fortsatt var i aksjon på Utøya 22. juli. Kona Aase Margrethe sto på land og tok imot ungdommene, og gjorde det hun kunne for dem.
Lørdag var ekteparet blant de 105 frivillige som ble hedret for sin innsats av Norges Livredningsselskap. Det satte de pris på.
– Flott, verdig og høytidelig, sier de om seremonien.
– At kronprinsparet var tilstede gjør at hederen betyr litt mer, sier Aase Margrethe.
Hedersbeviset var likevel ikke den viktigste takken de har fått.
– Den er fra ungdommen vi hjalp og foreldrene deres.
De to har ligget lavt med opplevelsene sine fra den mørke sommerdagen i fjor. Mange har fortalt historien sin i media. Bjørn Juvet og kona satte seg ned og skrev en bok i stedet.
Bjørn Juvet påpeker at 22. juli 2011 vil være gjenstand for mye litteratur og forskning i mange år fremover.
– Og vår historie har kanskje en plass i den rekken der, sier han.
«Boble»
Ekteparet blottstiller seg i boka, som er den første som er skrevet av frivillige fra Utøya-dramaet. De opplever at de har levd i en boble en tid etter 22. juli.
– Det er både fordeler og ulemper ved å være to som har opplevd noe slikt. Fordelen er at den ene vet hva den andre har opplevd. Ulempen er at man holder hverandre inni den bobla, sier Aase Margrethe.
De er spente på mottakelsen av boka, som kommer ut 18. juli. Den er subjektiv, de skriver annet hvert kapittel, og de forteller hvordan de opplevde ting der og da. Og det har vært en slags terapi i å feste følelsene til papiret.
Stolt
– Det har vært deilig å skrive litt av seg i perioder, samtidig som det etter hvert ble vanskeligere og vanskeligere å gå inn i den følelsen vi hadde 22. juli. Det er jo et tegn på at man legger ting bak seg, sier Aase Margrethe.
– Jeg er redd jeg foretar et voldsomt karaktermord på meg selv i boken, sier Bjørn. Han har vært ærlig og fortalt også om de tunge reaksjonene og følgene i boken.
– Jeg er likevel stolt av det jeg gjorde den ettermiddagen og kvelden.