Forsker med én god og én dårlig nyhet om flått

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Tørkesommeren er dårlig nytt for flåtten, som er avhengig av fuktig vær for å suge blod. Men alt i alt er det mer flått nå enn før, ifølge forsker.

DEL

– Flåtten trives ikke i tørken, og i områdene det har vært tørrest denne sommeren er det derfor lite flått, sier førsteamanuensis Audun Slettan ved Universitetet i Agder.

Forskeren understreker at han snakker på generell basis, for det er ikke gjennomført noen nyere undersøkelser av hvor flåtten befinner seg i landet.

– Men du finner ikke flåtten på en brunsvidd plen, sier Slettan.

Flåtten trenger nemlig fuktighet for å kunne klatre opp på gresstrå, der de venter på at et bytte skal gå forbi som de kan suge blod fra.

I løpet av en livssyklus må flåtten suge blod tre ganger for å utvikle seg; som nyklekket larve, halvvoksen og voksen flått.

LES OGSÅ: Stadig flere vil ha flåttvaksine

Hardføre

Men tørken i sommer gir likevel ikke nevneverdige utslag på flåttbestanden i Norge i det store bildet.

Flått er nemlig svært hardføre dyr.

– De kan fint leve i både ett og to år uten å suge blod, sier forskeren.

Ett flåttpar får om lag 2.000 egg. Mange av disse eggene klarer seg ikke, men det er nettopp derfor flåtten legger så mange egg.

– Selv om mange bukker under, holder det jo at to flått overlever for at bestanden holdes ved like, sier Slettan.

LES OGSÅ:

Mer flått

Faktisk er det alt i alt mer flått nå enn for en generasjon tilbake, ifølge Slettan. Det skyldes at skogen vokser til flere steder.

– Før var det husdyr i skogen som gresset, og det var derfor flere åpne områder der solen kom til og det ble tørt. Nå opplever man at det gror til flere steder, og gress som tidligere var beite vokser fritt, sier han.

Fakta om borreliose

  • Den vanligste flåttbårne sykdommen i Norge, også kalt Lymes sykdom eller Lyme borreliose.
  • Skyldes en gruppe bakterier som heter Borrelia-bakterier, som kan smitte både dyr og mennesker.
  • Risiko for å bli smittet og syk ved bitt er rundt 2 prosent.
  • Om lag 90 prosent, rundt 7.000 nordmenn hvert år, får da kun en lokal hudinfeksjon, et rødlig utslett som vokser utover flåttbittet.
  • Hos 10 prosent av dem som blir syke, sprer bakterien seg i kroppen.
  • Ubehandlet borreliose kan gi kronisk infeksjonssykdom, som særlig kan påvirke hud, nervesystem, hjerte og ledd.
  • Diagnosen baseres blant annet på funn av antistoffer i kroppen. Utfordringen er at antistoffer dannes sakte og i ulik grad hos forskjellige personer.
  • Prøver kan gi feil utslag tidlig i forløpet, enten ved at antistoffer ikke har rukket å bli dannet, eller at antistoffer fra infeksjoner mange år tilbake fortsatt kan være til stede, og gi falskt positive svar.
  • Noen er såkalt seronegative og kan ha infeksjon uten å teste positivt på prøver, det vil si at de er falsk negative.
  • Borreliose behandles med antibiotika. I de tidlige stadier av sykdommen vil antibiotikabehandling virke helbredende.
  • Antall registrerte tilfeller av systemisk borreliose er tredoblet i Norge siden 1995, året da dagens meldingskriterier ble innført.
  • For 2017 er det registrert 430 tilfeller, flere enn tidligere år, men endelig antall er ikke klart før i mars, og skal deretter kvalitetssikres.
  • Forrige rekordår var 2015, da det ble registrert 426 tilfeller totalt. I 2016 var det 409 tilfeller.

(NTB. Kilde: Flåttsenteret , Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) og Folkehelseinstituttet)


Artikkeltags