PFAS er en gruppe miljøgifter med svært betenkelige egenskaper. I 2014 og 2015 fant Miljødirektoratet urovekkende høye nivåer i fiskelever fra Tyrifjorden.

– Vi er mest bekymret for miljøkonsekvensene disse stoffene har på lang sikt. Det er veldig liten akutt fare, men PFASer oppkonsentreres i miljøet og kan være skadelig over tid, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet i en pressemelding.

LES OGSÅ: Har oppdaget miljøgift i Tyrifjorden

Rapporten er klar

I fjor ga Miljødirektoratet Norges geotekniske institutt (NGI) oppdraget med å finne utslippskilder og undersøke forurensningsnivåene i de ulike delene av innsjøen og vurdere tiltak.

Her var Ringerikes Blad med: Leter etter kilden til giftstoff i fisk i Tyrifjorden

Rapporten er nå klar. Den bekrefter tidligere funn: Konsentrasjonene er høye i samtlige leverprøver fra abbor.

Du kan laste ned og lese hele rapporten her

– Nivåene i vannet er for lave til å forklare konsentrasjonene i fisken. Det betyr at det sannsynligvis ikke foregår store aktive industriutslipp i dag og at fisken får i seg PFAS på andre måter. En mulighet er gjennom bunnlevende dyr som fisken spiser, Hambro, og framhever at nivåene i vannet er langt under grenseverdiene for drikkevann.

Trenger flere målinger

NGI har tatt prøver av sjøbunnen på utvalgte steder i Tyrifjorden og i elvene som renner ut i innsjøen. I sedimentene utenfor fabrikkområdet på Viul, hvor det har vært produsert papiremballasje siden 1964, er konsentrasjonene 1000 ganger høyere enn det vi finner oppstrøms.

Sammensetningen av miljøgiftene som er funnet i sedimentene, er typisk for det som har vært vanlig å bruke i papiremballasjeindustrien. Det er også funnet høye nivåer i ledningsnettet i og rundt brannstasjonen på Hønefoss.

– Men disse funnene kan ikke alene forklare de høye nivåene i fisk. Vi er avhengige av å gjøre flere målinger for å konkludere nærmere, sier Hambro i pressemeldingen.

Vil kontrollere mattrygghet

Ifølge Mattilsynet er konsentrasjonene av PFAS-forbindelser i abborlever urovekkende høye, men mattryggheten kan ikke vurderes nå siden det mangler analyser fra abborens filet.

– Mattilsynet ser at det hadde vært viktig å få kontrollert mattryggheten for fritidsfisket i Tyrifjorden. Vi kommer til å samarbeide med Miljødirektoratet for å sikre at slike prøver blir analysert og vurdert for mattrygghet i 2018, sier seniorrådgiver Harald Nordås i Mattilsynet.

LES OGSÅ: Får ikke lov til å sette ut fisk i Storelva

Fortsetter arbeidet

Fylkesmannen i Buskerud skal lede en arbeidsgruppe som skal samordne myndigheter og sørge for at lokalbefolkningen holdes informert, at tips registreres og at aksjoner og tiltak koordineres og prioriteres.

Miljødirektoratet følger opp industrilokaliteten på Viul som egen sak.

Fylkesmannen i Buskerud følger opp brannstasjonen på Hønefoss, og har ansvar for å utrede mulige tiltak for å stanse avrenning fra deponier med påvist PFAS-utlekking.

I tillegg har Miljødirektoratet satt av penger til en oppfølgingsstudie som skal:

  • Utrede flere tiltak for å bedre situasjonen.
  • Kartlegge påvirkning på økosystemet og ta prøver av fisk og kreps som kan brukes for vurdering av mattrygghet i Tyrifjorden og elvene rundt.
  • Finne ytterligere mulige kilder Finne ut når utslippene pågikk.
  • Kartlegge hvor viktig kilde sedimentene er og hvordan PFAS spres i næringskjeden.

LES OGSÅ: Fjorden er i fare

Fakta

Perfluoroktylsulfonat (PFAS) er en giftig perfluorert organisk forbindelse.

Den brytes ikke ned i naturen.

Det fremstilles syntetisk, men kan også dannes ved nedbrytning av PFOS-relaterte forbindelser.

PFAS har vært brukt i industri- og forbrukerprodukter siden 1950-tallet, hovedsakelig på grunn av gode overflateegenskaper. Stoffet brukes blant annet i impregnering, brannslukningsmidler og skismøring.

PFAS er giftig ved gjentatt eksponering og kan gi fosterskader hos pattedyr. Det finnes også studier som viser at stoffet kan være kreftfremkallende.

Det er giftig for vannlevende organismer og kan forårsake uønskede langtidsvirkninger i vannmiljøet.  

Stoffet ble forbudt å inneha og benytte i 2007.

Kilde: Miljødirektoratet / Wikipedia / Miljøstatus.no / tu.no