I januar presenterte Jan Solberg skisser for utbygging av Nordre Park boligsameie. De forutsatte riving av den gamle handelsskolen.

Da kom verneinteresser på banen, og kommunen ba om en vernevurdering av dagens bebyggelse. Solberg har engasjert Link Arkitektur, som også har står bak vinnerutkastet til nye Hønefoss kirke, til å utrede kulturminner og kulturmiljø.

Sivilarkitekt Camilla Mohr og kunsthistoriker Bruse Rognlien har avdekket avvik i forhold til tidligere vernevurderinger av området.

- Var ikke en del av miljø

I tidligere vurderinger har det blitt lagt vekt på at Lagesens gate 3, som også er planlagt revet som en del av utbyggingen, har vært en del av kulturmiljøet på Blyberghaugen. De enkle arbeiderboligene for folk som jobbet ved sagbrukene ved fossen var et vesentlig moment i verdivurderingen.

Utredningen fra Link dokumenterer ifølge Jan Solberg at det store huset ikke var en del av dette miljøet. Det ble oppført av byggmester Thingelstad i 1899-1900 til eget bruk.

- Jeg er litt forundret over dem som har gjort registreringen her før; jeg synes ikke at dette ser ut som en arbeiderbolig, sier han og ser på huset som i dag har to utleieboliger.

Uthuset på eiendommen ble revet i 1955 og erstattet av et nytt uthus med garasje året etter. Det har ingen verneverdi og kan trygt fjernes fra registrene, mener Solberg.

- Hvis alle garasjer i Hønefoss fra 1956 er verneverdige, får man ikke gjort noe i byen, framholder han.

- Som et museum

Skulle myndighetene likevel komme til at Lagesens gate 3 er verneverdig, er utbyggeren redd det vil bli stående tomt og ubrukt. I løpet av 2016 vil han trolig ikke få leid ut et hus med så dårlig energistandard.

- Da vil det bli stående som et museum, sier han.

Det samme hevder Solberg kan skje med handelsskolen, som får dårligste energikarakter. Den har stått tom i flere år. Forsøk på utleie til kontorer, møteaktiviteter, lager med mer har ikke ført fram. I løpet av få år antar han at slike næringsbygninger ikke vil være mulig å leie ut. Hammerbrogaten 9 ble bygd som meieri i siste halvdel av 1800-tallet, men siden har bygningene vært igjennom flere omfattende ombygginger.

- Ingen i byen oppfatter dette som det gamle meieriet, men som handelsskolen, sier Solberg.

- Er det ikke mulig å beholde fasadene mot gaten?

- Jeg har vurdert det, men dette prosjektet har ikke økonomi til det. Og det vil ikke bli bra heller, hevder han.

Solberg viser til at en murfasade som i Hammerbrogate er veldig utsatt for forvitring når et varmt bygg kommer på baksiden.

- Å isolere et murhus på innsiden, er å ødelegge det, sier sivilingeniør Jan Solberg.