- En verdig rettssak

Hanne Ekroll Løvlie.

Hanne Ekroll Løvlie. Foto:

Artikkelen er over 7 år gammel

Foreldrene til avdøde Hanne Ekroll Løvlie har fulgt terrorrettssaken både fra Grand Hotell og fra rettssalen. Det har vært viktig for dem å forstå hva som skjedde med datteren.

DEL

Olav og Kirsti Løvlie, som mistet datteren Hanne i bombeeksplosjonen i Regjeringskvartalet, synes terrorrettssaken har foregått på en verdig og ordentlig måte. De har fulgt rettssaken fra Oslo nesten alle dagene hittil i rettssaken.

– Vanskelig

Ekteparet fra Tyristrand vil ikke snakke så mye om egne følelser eller ha fokus på seg selv, men de legger ikke skjul på at det har vært tunge dager i retten og tøft å følge den.

– Det var vanskelig da obduksjonsrapporten ble lagt fram selv om vi kjente til den fra før. Det var også veldig tøft å høre vitnene når de forklarte seg om det som skjedde, sier Kirsti.

Ektemannen kan fortelle at det også var veldig spesielt å høre tiltalebeslutningen bli lest opp, og tiltaltes forklaring. De var ikke i tvil om at de ville følge rettssaken i den første perioden, og de synes de har fått god oppfølging i forkant og underveis.

– Rettssaken er en følge av det som har hendt. Det har vært en stor påkjenning, men også vært klargjørende i forhold til hva han (Anders Behring Breivik journ.anm.) sier og gjør, sier hun.

– Den har også vært klargjørende rundt hva som skjedde med Hanne. Det har vært viktig for oss å forstå hva som skjedde, sier han og er lettet over at hun tross alt døde momentant, og at hun slapp å lide og å være redd.

De fulgte rettssaken via overføring til Grand Hotell de første dagene, men har også hatt flere dager i selve rettssalen.

Verdighet

De vil begge rose dem som legger fram rettssaken og er glad for at rettssaken ikke har blitt til noe sirkus.

– Det er en verdighet og ordentlighet rundt det hele. Denne rettssaken viser rettssamfunnets styrke, sier Olav.

– Vi skal være veldig glad for at vi lever i et demokrati og en rettsstat der alle får sjansen til å forklare seg uavhengig av hva de har gjort, sier Kirsti.

De viser til at terrorangrepet var et angrep på demokratiet og rettsstaten, og at rettssaken er med på å vise at tiltalte ikke vinner.

– Et av de sterkeste minnene var når vi kom ut av døra på Oslo tingrett sist torsdag og ble møtt av et berg av paraplyer og folk som sang «Barn av regnbuen.» Hanne ville vært med i et slikt tog og sunget denne sangen. Det var dette hun sto for, sier Kirsti.

De ønsker å følge slutten av rettssaken og ser fram til å få den avsluttet.

Dommen og ettårsdagen 22. juli blir viktige merkedager. Etter rettssaken håper de å kunne gå videre i bearbeidelsesprosessen.

Artikkeltags