Astrid Opsahl: – Kvinnesak er å bry seg - og bry seg om

Engasjert: Astrid Opsahl var leder for eldresenteret i Krokenveien fra 1989. Hun er også medlem i Ringerike Soroptimistklubb som markerer 8.mars på Ringerike Bibliotek.

Engasjert: Astrid Opsahl var leder for eldresenteret i Krokenveien fra 1989. Hun er også medlem i Ringerike Soroptimistklubb som markerer 8.mars på Ringerike Bibliotek. Foto:

– Du kan si så mye, mene så mye og tenke så bredt og vidt om alle aspekter i kvinnekamp og kvinnesak, sier Astrid Opsahl.

DEL

– Det er så mye som er viktig. Men det viktigste er, slik jeg ser det, at vi har et ansvar. At vi, som Arnulf Øverland har sagt; – ikke må tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer oss selv.

Og som Denis Mukwege, Fredsprisvinneren har sagt; – Om vi slutter å bry oss om andre, slutter vi å være mennesker.

Soroptimist

Astrid er medlem av Soroptimistklubben i Ringerike som er en av arrangørene til 8. mars-markeringen på Ringerike Bibliotek fredag.

Et kvinnefellesskap som er verdensomspennende kvinnenettverk som arbeider for å bedre kvinners og jenters levekår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Den internasjonale klubben har generell rådgivende status og talerett i FN. Mottoet er å være en global stemme for kvinner. Det er Astrid Opsahl stolt over og takknemlig over å få være en del av.

– Jeg synes det er vanskelig å sette ord på hvor viktig 8. mars, kvinnedagen er, sier hun.

– Jeg velger derfor å gjøre det med noen nedskrevne tanker om 8. mars.


Til mann og kvinne skapte Han dem,

men hva ble det til?

Vi har vårt hjem på den blå planet, men hva er det vi vil?

Vi raser rundt, det er lenge siden vi kom helt ut av takt.

Noen mener vi er på en farlig vei, ja det er blitt sagt

at vi begynner å få dårlig tid.


Men vi er jo i gang med noe.

Vi kildesorterer, flyr litt sjeldnere og spiser mere fisk og mindre kjøtt.

Men hvorfor alle disse kriger?

Hvorfor så mange på flukt av alle de mennesker som er født?


Oppi alt er vi kvinner og menn.

Likeverdige? Nei, det er langt igjen.

Dagen i dag er også for å minne

enhver mann om: han er født av en kvinne!

Men det han glemt, eller han misforstår.

Kvinner holdes nede, for makta rår ...


Trenger jenter å gå på skole?

Trenger ikke gutter mere mat?

Hvem er det som bare skal giftes bort og være mannen til behag?

Og hvis hun opponerer må hun tygge stein eller det som verre er.

Er det håp for jordens slekter etter alt dette her?


Desember 2018: et trist ansikt, et sloknet blikk

i Oslo rådhus, men det vi fikk

av Nadia Murad var kanskje en strime av håp.

Vi må jo ikke tåle så inderlig vel

den urett som ikke rammer oss selv ...


Jeg runder av mine tanker om 8. mars med disse ordene av Denis Mukwege:

«Om vi slutter å bry oss om andre, slutter vi å være mennesker»

Artikkeltags