Et spørsmål som har dukket opp i det siste har vært om Hønefoss trenger en ny byplan. Det har vel vært områdeplanen for sentrum man da har hatt i tankene. Men Hønefoss trenger absolutt en ny byplan – en overordnet trafikkplan som favner hele byen fra «Gummikrysset» til Hvervenkastet og fra Vesternbakken til Tolpinrud. Først da kan man danne seg et bilde av, i første rekke, hvordan man skal løse Hønefoss sin store verkebyll – trafikken.

I desember i fjor var det 45 år siden den forrige byplanen ble stadfestet (desember 1976). Den hadde en løsning på hvordan man trafikalt kunne forbinde nordsiden og sørsiden i byen uten å belaste bykjernen, den såkalte vesttangenten.

Hovedhensikten var ikke å bygge en flott vei for bilen, men å få trafikken ut av sentrum. Forslaget var et miljøtiltak som ville avlaste bykjernen for trafikk, støv, støy og visuell forslumming. Næringslivets innvirkning i politikken medførte at den ble lagt død, flere ganger.

– Politisk mot

I 45 år har byens politikere unnlatt å bestemme hvorledes biltrafikken skal ledes gjennom Hønefoss – antakelig for ikke å fremme upopulære forslag. Det har versert mange løsninger, men det har manglet er politisk vilje! Men byplanlegging krever politisk mot!

Den nylig vedtatte områdeplan for sentrum forholder seg ikke til et overordnet trafikksystem som er framtidsrettet. Vi som bor her ønsker oss primært en by for mennesker og ikke for biler. Med et trafikalt hovednett på plass vil det være enklere å få byens øvrige funksjoner og arealbruk til å harmonere.

Nå må politikerne i Hønefoss komme på banen for å sette hele infrastrukturspørsmålet på kartet. De må ta opp hansken og finne en løsning for hovedtrafikken gjennom byen. 45 år med politisk unnfallenhet er nok. Det betinger en overordnet plan for hele byen.

– Enklere og tryggere

Vi ønsker alle trivelige og inkluderende omgivelser, levende sentrum, varierte vare- og botilbud. Dette er grunnleggende kvaliteter som ikke alltid er så lett å oppnå. Det medfører store samfunnsøkonomiske konsekvenser å legge til rette for god byutvikling og et bære­kraftig lokalsamfunn.

Dersom man ønsker å utvikle samfunnet i en retning der slike ønsker i større grad kan innfris, må bilbruken begrenses. Det må bli enklere og tryggere å velge kollektiv, sykkel og gange. Og det er her en ny overordnet byplan burde komme inn i bildet. Klimautslippene fra produksjon og bruk av bil er svært store.

Ønsker vi at Hønefoss skal utvikles med multifunksjonelle og attraktive bymiljøer, må logistikken fungere.

– Treng et transportsystem som tåler endringer

Vi bør sette søkelys på problemstillinger knyttet til bylogistikkens rolle i planlegg­ingen. Bylogistikk er viktig for å oppnå bærekraftige og attraktive byer med lave klimagassutslipp, effektive løsninger for næringslivet og god livskvalitet for innbyggerne.

Den vil endre seg fra det vi kjenner i dag på grunn av nye handelsmønstre, klimautfordringer, fortetting, byvekst og teknologisk utvikling. Det er behov for å planlegge for bære­kraftige løsninger for varetransport, renovasjon og mobile tjeneste­ytere.

Bylogistikk er all transport av varer, utstyr og avfall inn og ut av byen, gjennom den og innen byen. Det vil være snakk om tekniske løsninger, nye typer forretningsmodeller og mangfold i alle former for kjøretøy. Det trengs et transportsystem som over tid tåler betydelige endringer bl.a. i teknologisk framdrift.

Helhetlig plan

Hvilken kunnskap vil vi da ha behov for? Hvordan kan dette planlegges og hvilke krav vil man sette for planprosessen? Produkter og varer skal fraktes rundt omkring, fra produksjon til ulike mottakere; arbeidsplasser, butikker, restauranter, kafeer og til deg og meg.

Vi har allerede sett at det er utviklet nye løsninger innen hjemlevering av pakker, mat og post. Med andre ord endres næringsindustrien også mot en leverandørindustri – en urban industri. Det bevirker at det utvikles lastesykler, pakkebokser, by-huber (flere i transportbransjen oppretter egne logistikksentraler i bykjernen, hvorfra gods bringes ut i byen med mindre, utslippsfrie elektriske godskjøretøy). Logistikk krever tid, arealer og midler. Alt dette bør kommunen ivareta gjennom innføring av bylogistikk i en ny helhetlig byplan for infrastruktur.

– Folk er interessert

Kommunens rolle som samfunnsaktør er minst like viktig som dens rolle som forvalter og tjenesteprodusent. Kreative og åpne visjonsprosesser er viktig for utviklingen av byen. Et samarbeid mellom kommunen, politikere, byens innbyggere og kompetansemiljøer bør være en kreativ måte å komme videre på.

– Folk er interessert

Saken om høyhus ved fossen har vist at folk er interessert og mobiliserer.

Det burde være et insitament for byens borgere til å skape fora hvor politikere og byråkrater kan og må lytte til folk.

Folk er interessert og har meninger om byplan- ogmiljø­­­­s­pørs­­­­­mål. Man må være villig til å satse på at folk er kreative, og gjerne vil finne gode løsninger. Da må man også være villig til å akseptere at løsningene ikke alltid blir som politikere eller byråkratiet hadde forventet.

Politikerne er valgt av oss for å ivareta våre interesser, det er ikke som mange politikere ynder å tro – at det er motsatt. Ta lærdom av lagidrettens motto: sammen er vi gode.