November-møtet i Hole historielag

Geir Thomas Risåsen idet han forteller om primstaven og julens merkedager. Foto: privat.

Geir Thomas Risåsen idet han forteller om primstaven og julens merkedager. Foto: privat. Foto:

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Siden samfunnssalen i Hole herredshus har vært korona-stengt i høst, stilte Christian Grønsleth velvilligst sine fine lokaler i låven på Gjelvold gård til disposisjon. Alle smitteverntiltak ble overholdt, men på grunn av den spesielle pandemisituasjonen, var deltakelsen betydelig mindre enn ved «vanlige» historielagsmøter.

For første gang i historielagets 25-årige historie, ble novembermøtet gjennomført uten servering av mølje. Foredragsholder var Geir Thomas Risåsen, som er konservator ved Norsk Folkemuseum, og hans tema dreiet seg om julen og juletradisjoner gjennom tidene.

Risåsen startet med primstaven, som var kalender for folk flest frem mot 1900-tallet. Ved første søndag i advent startet forberedelsene til julehøytiden, og primstaven hadde visse merkedager også for julen. Den 6. desember var St. Nikolai- eller Nilsmesse, til ære for St. Nikolai, opphavsmannen for den moderne julenissen. Den dagen var regnet som farlig i norsk folketro, og man måtte prøve å unngå uhell. Den 9. desember var Annadagen da juleforberedelsene startet for alvor. Lutefisken skulle legges i bløt og juleølet prøves. Den 13. desember var Luciadagen som de mente den lengste natten i året. Det var natten da Åsgårdsrei med sine døde sjeler hadde, tusser, troll og underjordiske dro fra hus til hus. Var ikke alt klart til jul, kunne Åsgårdsreia gjøre hærverk. Den moderne Luciafeiringen startet i Sverige i 1927 og kom til Norge etter annen verdenskrig.

I hele Norden er 24. desember den store høytidskvelden i julen med de ulike tradisjonene. Ellers i verden er 25. desember, Kristmesse, den viktigste dagen i julen, idet de regner at dette er Jesus fødselsdag. St. Stefansdagen er 26. desember, og etter denne dagen gikk julen inn i en lettlivet fase med selskapelighet og moro. Da begynte romjulen, som varte fra 27. og ut nyttårsaften.

For mange var julen slutt med «Trettende dag jul», den 6. januar, også kalt Hellig tre kongers dag. Opprinnelig var dette en kirkelig festdag til minne om Jesu dåp. For de fleste i Norden var det imidlertid «Tjuendedag jul», også kalt Knutsdagen, 13. januar, som markerte avslutningen av julen. Da var tradisjonen at restene av julematen skulle spises.

Så kom Risåsen inn på ølbrygging og julebaksten, og selvsagt julekveldsmiddagen. Lutefisk som julekveldsmat er en gammel tradisjon tilbake til katolsk tid. Julekvelden var innenfor fastetiden, og da kunne man ikke spise kjøtt. Pinnekjøtt, ribbe og pølser er retter som har kommet i nyere tid. Men lutefisk inngår fremdeles som julekveldsmat mange steder i landet.

Til slutt tok Risåsen for seg tradisjoner knyttet til juletreet, som opprinnelig var pyntet med lys og gaver til barna. Det første omtalte juletreet i Sverige har man fra 1740, i Danmark fra 1811 og i Norge fra 1822. Men juletre som allemannseie fikk vi i Norge først omkring 1930.

Geir Thomas Risåsen greide denne kvelden, på en engasjerende måte, å skildre de fleste sider ved julen og feiringen av den.

Send tekst og bilder «

Vi vil gjerne høre om smått og stort som foregår i distriktet. Hjelp oss å være overalt!

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken