Foreslår jobbskifte mot sykefravær

IA-avtalen virker ikke etter hensikten, mener SINTEF-forskere.

IA-avtalen virker ikke etter hensikten, mener SINTEF-forskere. Foto:

Artikkelen er over 6 år gammel

Hvorfor kommer ikke langtidssykmeldte tilbake på jobb når de er friske nok?

DEL

(Siste) Forskerne som har evaluert IA-avtalen vil nullstille debatten om sykefraværet.

- Tett oppfølging av sykmeldte er viktig, men sannsynligvis ikke tilstrekkelig for å få ned sykefraværet. Hele tiltakspakken må vurderes, heter det i rapporten fra SINTEF-forskerne som i to år har evaluert avtalen om et inkluderende arbeidsliv.

- Man må finne årsaken til den enkelte sykmelding og ikke anta at det er skulk, latskap, slappe leger, dårlige arbeidsgivere og annet som ligger bak. Det er som oftest mye mer komplisert enn som så, anfører forskerne.

Evalueringsrapporten som ble lagt fram mandag levner liten tro på innstramminger i sykelønnsordningen, økt arbeidsgiverbetaling ved sykefravær eller sterk oppmerksomhet om rapportering og kontroll.

I stedet foreslår forskerne at tiltakene i større grad bør handle om omskolering, videreutdanning og jobbformidling.

- Det trengs reelle alternativer til sykmelding, og legen er sannsynligvis en nøkkelperson til å vurdere hva som trengs, mener SINTEF-forskerne.

Rapporten påpeker at det i mange tilfeller er mistrivsel på arbeidsplassen eller et dårlig forhold til arbeidsgiveren som er hovedforklaringen på at sykmeldte forblir fraværende selv om helsa er god nok til å jobbe.

- I så fall bør en raskt vurdere om vedkommende burde fått tilbud om alternative arbeidsplasser. Man må anta at folk som forblir sykmeldt selv om de er friske nok til å komme tilbake, har lav jobbmobilitet og dårlig relasjon til hele eller deler av arbeidsplassen, framholdes det.

Ifølge SINTEF-forskerne vil det overordnede målet i IA-avtalen sannsynligvis bli innfridd: Sykefraværet går nemlig ned og sysselsettingsandelen opp. Også når det gjelder antallet uføre og målet om økt yrkesdeltakelse blant de over 50 år, går utviklingen i riktig retning.

Men delmålet om å redusere sykefraværet med 20 prosent i forhold til nivået i andre kvartal 2001, er ennå ikke nådd. Status så langt er 12 prosent.

Også når det gjelder praksisen med graderte sykmeldinger er skussmålet sammensatt. Forskerne medgir at tiltaket har hatt en positiv effekt på sykefraværet, men påpeker at dette har hatt sin pris.

- Tilrettelegging for noen fører ofte til større belastning for andre, påpeker forskerne, som mener graderte sykmeldinger fører til økte utgifter for arbeidsgiverne og at grensen for tilrettelegging synes å ha blitt nådd innen sykehussektoren samt pleie og omsorg og hotellbransjen.

Arbeidsminister Anniken Huitfeldt (Ap) er fornøyd med at sykefraværet har gått ned, men innrømmer at avtalen ikke har fått flere funksjonshemmede inn i arbeidslivet.

Strenge krav til oppfølging av sykmeldte synes å ha gjort arbeidsgiverne mindre villige enn før til å ansette personer med nedsatt arbeidsevne.

- Det er blant de forhold vi skal diskutere med partene i arbeidslivet til høsten, sier Huitfeldt til NTB.

Forslaget om å tilby langtidssykmeldte omskolering og jobbformidling vil hun ikke gi noen vurdering av nå.

- Det kan være riktig for noen, men ikke for alle, sier hun.

Arbeidsdepartementet og partene i arbeidslivet skal evaluere IA-avtalen fram til 30. juni. Forhandlingene om en ny fireårig IA-periode starter til høsten. Dagens avtale utløper ved nyttår.

(ANB-NTB)

Artikkeltags