Vi snakker om en forretnings- og prismodell som er det er umulig å forholde seg til, fordi den gir ekstreme uforutsigbare og usolidariske konsekvenser for husholdningene og næringsliv.

For mange går det på helsa løs. Norge har enkelt og greit en befolkning og en infrastruktur som ikke kan håndtere disse strømkostnadene.

Selvpåført strømkrise

Norge står midt i en selvpåført strømkrise der en markedsstyrt profittoptimaliset energipolitikk har slått beina under forsyningsstabilitet, forutsigbar pris og konkurransekraft.

Et argument som går igjen fra mange politikere, er at det ikke er noen grunn til å gjøre fundamentale langsiktige endringer fordi systemet har fungert bra fra nittitallet.

Det er omtrent som å si at forsvaret fungerte bra så lenge det var fred. I dag er imidlertid forutsetningen endret i den grad at det som fungerte før ikke lenger gjør det:

  • Strøm i Norge er infrastruktur med en energimiks som skiller seg vesentlig fra mellom- og Sør-Europa. At strømprisen i Norge skal ligge på sammen nivå som i England og Tyskland er ikke bærekraftig for Norge fordi forutsetningen er fundamentalt forskjellige. Billig og stabil strømpris har vært og er en forutsetning for privatpersoner og næringsliv. Det finnes ingen alternativer til stabil vannkraft i Norge, verken gass, olje eller atomkraft.
  • Norsk kraftleverandører eid av det norske folk gjennom stat og kommuner selger en vare med kostpris på 0,12 kr/kWh tilbake til norske forbrukere med en fortjeneste på tre-, fire-, femtusen prosent fortjeneste. Dette er en form for brutalkapitalisme som savner sidestykke i norsk historie.
  • Regjeringen har gjennom strømstøtteordningen gjort alle husstander om til sosialklienter. Ordningen redusere strømregningene fra 30 prosent og oppover. I sommer har imidlertid strømprisen inklusive nettleie og avgifter ligget på over 3 kroner kWh og med støtte rundt 2 kroner. En slik pris innebærer at et årsforbruk på 20.000 kWh koster 40.000. De færreste har råd til slike strømkostnader som gjør et innhogg i inntekten på minst 60.000 før skatt. I 2022 er minstepensjonen i Norge 200.267 kroner.

Les også

Hva vil Kraftriket? | Øystein Hallre

  • Regjeringen framstiller det som om strømstøtteordningen er en slags gave til befolkningen. I praksis er det imidlertid kun en begrensing av profitten. Enhver økning i strømprisen utover 0,70 øre øker statens inntekter og som betales av «vanlige» folk.
  • NordPools time for time prising av strøm, skaper ekstreme prisvariasjoner over døgnet. Tenke deg at du kjøper et brød for 40 kroner og må betale 400 koner for det samme brødet noen timer etter. Det er slike prisvariasjoner norske forbrukere har forholdt seg til det siste halvåret
  • Prisvariasjonene i strøm og nettleie over døgnet er så store at en i praksis må en bruke avanserte overvåkingsprogrammer for økonomisk styring av energiforbruket. For «vanlige folk» er det i praksis umulig å budsjettere strømkostnadene. Det er som du kjøper livsviktige medisiner i blinde uten å vite hva det koster før regningen dumper ned i posten.
  • Strømprisen har det siste året variert så mye at et årsforbruk på 20.000 kWh vil koste fra 10.000 til 160.000. Det sier seg selv at å håndtere denne uforutsigbarheten er umulig både for boligeiere, næringsliv og eierne av de over 400.000 fritidsboligene i Norge.
  • Strømstøtten gjør strømprisen til en del av skattesystemet fordi den ikke gjelder alle forbrukere og alle næringer. Nå fungerer strømprisene som en slags «luksusskatt» som rammer alle som ikke er omfattet av ordningene dvs. næringslivet, helseinstitusjoner, barnehager, skoler, alle eiere av fritidsboliger etc.
  • Strømprisen skaper usolidariske geografisk skille mellom nord og sør med prisforskjeller på opp mot 200- 300 ganger. Det en usolidarisk geografisk strømskatt som rammer forbrukere og næringsliv på en måte ikke noe politisk parti bør kunne forsvare! I alle fall ikke Arbeiderpartiet. Tenk deg at en liter bensin kostet 25 kr i Oslo og 5.000 kr i Tromsø. Det er slik ulikhetene i strømpris på sitt verste fungerer, bare motsatt vei. Norge kan ikke fungere over tid med slike forskjeller.

  • NordPool er ingen virkelig børs, men en mekanisme som sikrer leverandørene profittoptimalisering og import av europeisk prisnivå til Norge. Det er norsk næringsliv og forbrukere som betaler regningen siden opp mot 90 prosent av norskprodusert strøm selges til norske forbrukere.
  • Regjeringen hevder at prissystemet bør videreføres fordi det har fungert bra fra nittitallet. Det er et uholdbart argument. Tidligere var at prisene så lave og stabile at prisvariasjonene ble «usynlige» over måneden og året. Først når de nye kablene til Tyskland og England som økte eksportkapasiteten med 45 prosent ble koblet til, brøt «krigen» ut og avdekket at systemet ikke lenger fungerer. Problemene startet altså lenge før krigen i Ukraina.
  • Strømprisene er nå så høye at det å holde nærings- og fritidseiendommer frost- og skadefrie er så dyrt at en risikerer skader vesentlig forringing av verdifull bygningsmasse.

Tilhørere det norske

Alle strømselskaper i Norge forvalter naturressurser som tilhørere det norske folk. At politikerne tillater at denne ressursen brutalkapitaliseres er både uholdbart og uforståelig. De avlere en politikerforakt mange av oss nå kjenner på.

Når de vi har valgt til å styre, ikke evner å gjøre det, da forsvinner tilliten. Og når tilliten er borte da er demokratiet og tillitssamfunnet ute å kjøre.

Det er på tide å kutte over den gordiske knuten, og at politikerne slutter «å følge situasjonen nøye», og i stedet tar grep som løser problemet.

Dette kan vi ikke leve med

Det handler om isolering av internasjonale strømpriser i egne import/eksport soner, innføring av maksimalpris på strøm i Norge og etablering av en modell som gir lik og forutsigbare strømpriser for alle i Norge over tid.

Det som skjer nå, går på helsa løs for Norge som nasjon og for det norske folk.

Ingen kan leve med strømpriser som i sommer har bikket 6 kroner, og som forventes å øke ytterligere. I alle fall ikke den handlingslammede «vi følger nøye med»-regjeringen! Folket fryser!