Gå til sidens hovedinnhold

Naboene tapte Utøya-søksmålet

Utøya-naboene tapte rettssaken om oppføringen av et minnested for de drepte i terroren som rammet AUF og Utøya 22. juli 2011, melder Rett24.

– Slik retten vurderer saken, har de hensyn som taler for å etablere et minnested på Utøyakaia, større vekt enn de negative virkningene av minnestedet for saksøkerne, skriver Ringerike tingrett i sin dom mandag, ifølge nettstedet.

16 naboer saksøkte staten og AUF for det planlagte minnestedet for 22. juli ved Utøyakaia. Konflikten har pågått i flere år.

LES OGSÅ: Flere Utøya-naboer lei av konflikten: – Saken fortjener et minnested

Les også

Maria (39) og Dag-Kjetil (41) rømte fra minnested: – Staten skulle ta vare på alle, bare ikke oss som hadde risikert livet

Fakta om striden om minnestedet ved Utøya

Torsdag starter rettssaken der 16 naboer har saksøkt staten og AUF for det planlagte minnestedet etter 22. juli-angrepene på Utøyakaia opp igjen. Konflikten om minnestedet har pågått i mange år.

* 77 mennesker ble drept i regjeringskvartalet og på Utøya 22. juli 2011.

* Fortsatt mangler Norge et nasjonalt minnesmerke ved Utøya.

* I regjeringskvartalet er det opprettet et midlertidig minnesmerke. Det skal komme et permanent minnesmerke når det nye regjeringskvartalet står ferdig.

* Regjeringen besluttet i 2013 at minnestedet i tilknytning til Utøya skulle ligge på Sørbråten, en odde 450 meter nord for Utøya.

* I 2014 vant den svenske kunstneren Jonas Dahlberg konkurransen om å utforme minnestedet med sitt forslag «Memory Wound», som blant annet innebar å dele en odde i to.

* Forslaget førte til kraftige protester, og en rekke naboer tok ut stevning mot staten i 2016 for å få flyttet minnestedet.

* I 2017 tilbød AUF staten å bruke deres tomt på Utøyakaia vis-à-vis Utøya i et forsøk på å løse konflikten rundt Sørbråten.

* Mange naboer reagerte sterkt også på dette forslaget. De ønsket at minnestedet skulle ligge på «Utsikten», en rasteplass mellom E16 og Utøyakaia. Men naboene og nærmiljøet er splittet. En annen gruppe naboer ønsker minnestedet på Utøyakaia velkommen.

* I mai i 2020 varslet 20 naboer at de ville saksøke Hole kommune for å få stanset oppføringen. Dette ble senere endret til at 16 naboer saksøkte AUF og staten for å få stanset oppføringen.

* 3. august i 2020 startet arbeidene på Utøyakaia. Minnestedet skal bestå av en trapp og 77 tre meter høye søyler i bronse – én for hver av de 77 personene som ble drept i regjeringskvartalet og på Utøya. Lengden blir på 26 meter. Det blir også opparbeidet bedre tilfartsveier, flere parkeringsplasser og toalettfasiliteter for å kunne ta imot et stort antall besøkende.

* Arbeidet ble stanset i september 2020 da Ringerike tingrett ga naboene rett i deres krav om midlertidig forføyning – at arbeidet ikke kunne fortsette før endelig rettsavgjørelse var klar.

* 25. november i fjor ga Borgarting lagmannsrett AUF og staten rett til å fortsette byggingen. Det gjør at minnestedet kan stå klart innen tiårsmarkeringen for terrorangrepene i sommer.

* 30. november startet rettssaken om selve søksmålet knyttet til plasseringen på Utøykaia. Etter fire dager i retten ble saken utsatt til nyåret på grunn av sykdom.

* Minnestedet kan føre til retraumatisering blant naboene, ifølge deres advokat Ole Hauge Bendiksen.

* AUF sier at Utøyakaia blir et verdig, dempet og fint minnested som er sårt tiltrengt for alle som er berørt av terrorangrepet. De bestrider at minnestedet vil føre til psykisk merskade.

* Minnestedet er anslått til å koste 300 millioner kroner, som det allerede er skrevet kontrakter for. Den øvre kostnadsrammen er på 500 millioner kroner.

* Det er 3RW arkitekter som har fått i oppdrag fra Statsbygg både å utforme det midlertidige minnestedet i regjeringskvartalet og minnestedet på Utøyakaia.

Kommentarer til denne saken