Dersom den sittende regjeringen ikke klarer å fatte et investeringsvedtak for Ringeriksbanen våren 2021, vil det være en av de største politiske skandalene i nyere norsk politisk historie.

Store ord vil noen si, men jeg mener det – og skal begrunne det.

LES OGSÅ: Bane-forkjemperne Bjørn Tore og Lars er sjokkerte: – Dette er dramatisk

Ferdigtygd prosjekt

På bordet ligger et fullstendig ferdig tygget prosjekt, etter mange tiår med planlegging. Når KS2 (kvalitetssikring) foreligger i november vil absolutt alt ligge klart.

Jeg forutsetter at KS2 ikke bidrar med særlig skepsis til tallene prosjektet bygger på. Det tror jeg heller ikke, ut fra den grundige prosessen denne saken har vært igjennom.

Politikerne har altså lovet, utsatt, lovet og utsatt, for så spise tog-kake på Sundvollen for å markere at nå er det endelig slutt på å lure distriktet vårt.

Nå er de på det rette sporet og nærmest på vei inn på perrongen. «Banen skal heim» ville vel en bergenser sagt.

Jeg nekter å tro at en seriøs politiker (og bergenser) og statsminister som Erna Solberg vil ha dette knyttet til sitt ettermæle: Hun lovte det helt store, men sviktet til slutt.

Gir ikke bort seieren

I tillegg til den personlige og politiske belastningen det vil være, vil hun i så fall overlevere en stafettpinne videre til en ny regjering, som bare kan spasere i mål og innkassere gevinsten.

I valgkampen kan de rød/grønne da fritt bruke banesaken for alt det er verdt: Se hva de borgerlige ikke klarte, til tross for at alt lå til rette. Dette fikser vi om vi blir valgt. Osv.

Dette ønsker den sittende regjeringen for all del å unngå. Det er politisk selvmord.

Noen som fortsatt tror at regjeringen Solberg ikke vil gjøre igangsettingsvedtaket?

I så fall skal de jobbe hardt for å overbevise meg.

Til tross for den uttalte skepsisen i distriktet, jeg tror nå løpet endelig er kjørt.

Banen vedtas våren 2021 og så starter byggingen.

Her kan du høre bane-debatten som podkast:

Lokal skepsis

Mange i lokalsamfunnet viser likevel stor tvil til om Ringeriksbanen blir bygd. Det forteller lokalavisens ferske undersøkelser. De lurer på om politikerne har evne til lose saken helt i mål, slik at den berømmelige spaden kan settes i jorda.

Folk i distriktet vårt ønsker banen. Det er ikke problemet. Det er erfaringene gjennom mange tiår som gjør dem mer og mer skeptiske til gjennomføringsevnen og ikke motstand mot banen. For hver utsettelse har skepsisen blitt større.

Det er brukt 1,6 milliarder kroner på planlegging av bane/vei til nå. Den som tar seg en tur rundt i distriktet kan faktisk se resultater av dette med det blotte øyet.

På Mælingen ligger «testhaugene», som skal gi kunnskap om grunnforhold og hvordan man best mulig skal forsere Storelva med bruene for vei og bane. På jordene rundt Hønefoss og langs traseen sørover, gjennom Nordmarka og helt til Oslo, kan man se stolpene som viser hvor grunnundersøkelser er utført.

Reguleringsplanen er vedtatt, det betyr at områdene innenfor denne skal brukes til vei/bane. Og grunnerverv er faktisk allerede i gang, selv om man på dette området gjerne skulle ha kommet lenger.

Det finnes knapt motstand

Motstand mot banen finnes knapt, de få som ytrer seg kan telles på en hånd og har null gjennomslag sentralt.

Ringeriksbanen er nå overmoden frukt, nå er det klart for innhøsting. Det er bygd opp en forventning som ikke kan oversees. Det er kort og godt politisk umulig.

Jeg tror Erna & co. er fast bestemt på at denne gangen skal det skje.

Det er uaktuelt å gi bort en slik viktig seier.