(Nettavisen): Totalberedskapskommisjonen overleverte sin rapport «Nå er det alvor. Rustet for en usikker fremtid» til justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) mandag formiddag.
Totalberedskapskommisjonen ble satt ned av regjeringen for halvannet år siden for å vurdere hvordan de samlede ressursene kan benyttes best mulig for å videreutvikle samfunnssikkerhet og beredskap.
Tidligere forsvarssjef Harald Sunde har ledet Kommisjonens arbeid. Sunde sier på pressekonferansen at nordmenn må bli bedre forberedt på kriser.
Han anbefaler myndighetene om å gi krystallklare råd om hvor mange dager folk må klare seg selv ved en eventuell forsyningssvikt i en krisesituasjon, og anbefaler videre at alle bør ha egne beredskapslagre hjemme.
Snart vil alle mobiler over hele Norge vil pipe og vibrere samtidig – ber folk om å være forberedt
– Drikkevannet vårt kan bli forurenset
Sunde fikk spørsmål fra pressen i salen om hva befolkningen bør ha av beredskapslagre hjemme.
– Det har Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) allerede gitt en rekke gode råd om. Det vi peker på, er at det er viktig at du og jeg har egenberedskap. For dersom krisen inntreffer, er det de svake i samfunnet som trenger fellesressursene våre, sier Sunde.
– Derfor mener vi at disse rådene om hva vi skal ha i kjelleren og hvordan vi skal te oss, må komme helt fra toppen, fra regjeringen. De må understreke viktigheten og alvoret i det hele, sier han.
– Vi må ha mat sånn at vi klarer oss i noen dager, ikke minst vann. Når vi ser på spekteret av situasjoner som kan oppstå, som for eksempel ved atomhendelser, så kan også drikkevannet vårt bli forurenset. Derfor er det viktig at vi har vann i kjelleren, sier Sunde.
Kommisjonen skriver i rapporten at Russlands krigføring i Ukraina viser med all tydelighet hvilket press vårt samfunn, våre verdier og våre interesser i verste fall kan utsettes for.
«Vi må kunne tilpasse beredskapen vår også mot de aller mest krevende scenarioene, som atomhendelser og krig,» lyder rapporten.
Russlands angrepskrig har økt bekymringen for både atomkrig og eventuelle atomulykker ved ukrainske kjernekraftverk som befinner seg i krigssonen.
DSB har kommet med helt konkrete eksempler på hva et beredskapslager bør inneholde:
- 9 liter vann per person (Les også: Slik lagrer du vann)
- to pakker knekkebrød per personen
- en pakke havregryn per person
- tre bokser middagshermetikk eller tre poser tørrmat per person
- tre bokser med pålegg med lang holdbarhet per person
- noen poser tørket frukt eller nøtter, kjeks og sjokolade
- medisiner du er avhengig av
- ved-, gass eller parafinovn til oppvarming
- grill eller kokeapparat som går på gass
- stearinlys, lommelykt med batterier eller parafinlampe
- fyrstikker eller lighter
- varme klær, pledd og sovepose
- førstehjelpspakke
- batteridrevet DAB-radio
- batterier, ladet batteribank og mobillader til bilen
- våtservietter og desinfeksjonsmiddel
- tørke-/toalettpapir
- sanitetsprodukter
- litt kontanter
- ekstra drivstoff og ved/gass/parafin/rødsprit til oppvarming og matlaging
- jodtabletter ved atomhendelser dersom du er under 40 år, gravid, ammende eller har barn som bor hjemme (Les mer på dsa.no)
Her kan du finne egenberedskapsbrosjyren i pdf-format.
Terrassen til Dejan henger i løse lufta etter ras: – Sliter med å sove trygt
– Egenberedskapen har blitt bedre
Justisminister Mehl påpeker at egenberedskapen i befolkningen har blitt bedre etter Ukraina-krigens utbrudd.
– Når det gjelder egenberedskap opplever jeg at det i økende grad er noe befolkningen er blitt bevisste på. For eksempel har Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) gjennomført såkalt Egenberedskapsuka årlig, i hvert fall de siste årene, sier Mehl på pressekonferansen.
– Så vidt jeg husker, så viste undersøkelser av den Egenberedskapsuka som var i høst, at det er flere som har egenberedskap hjemme hos seg nå enn før krigen. Så bevisstheten rundt dette er på vei opp i samfunnet. Også gjenstår det mye, sier Mehl.
Justisministeren påpeker at egenberedskapen også omhandler bevissthet rundt cyberangrep og desinformasjon fra trusselaktører som ønsker å skape usikkerhet og frykt i befolkningen.
– Egenberedskapen favner bredt sett fra mitt perspektiv. En ting handler om at man skal lagre vann og mat hjemme for å kunne klare seg selv i tre døgn, at man på den måten kan hjelpe dem som har mest behov for den offentlige hjelpen, sier hun.
– Men det hjelper på egenberedskapen at befolkningen er bevisst på hva man leser på nett. Hvis det oppstår hendelser i eller rundt Norge, så vet befolkningen at det kan være et mulig motiv å spre usikkerhet. Dette hadde vi noen erfaringer med gjennom høsten i lys av krigen, sier justisministeren og henviser til eksplosjonen av gassrørledningene i Østersjøen.
Anbefaler et likeverdig partnerskap
Totalberedskapskommisjonen kom også med konkrete anbefalinger om å styrke samarbeidet mellom myndighetene og næringslivet.
Kommisjonen anbefaler at det opprettes et likeverdig partnerskap mellom myndighetene og næringslivet for å styrke landets beredskapsplaner.
– 80 prosent av de ressursene vi trenger i en krisesituasjon, eies privat i næringslivet. Det er derfor behov for å utvikle et likeverdig partnerskap mellom næringslivet og myndighetene for beredskap og krisehåndtering, sier kommisjonsleder Sunde.
– Kommisjonen anbefaler primært to tiltak for å sikre at næringslivet integreres i det nasjonale beredskapssystemet som en likeverdig partner med andre aktører, sier Sunde.
– For det første må næringslivet integreres i den enhetlige rådsstrukturen på alle forvaltningsnivåer, altså sentralt, regionalt og lokalt. For det andre må det opprettes en nasjonal integrert forsynings- og beredskapsorganisasjon hvor offentlige myndigheter skal være partnere, sier han.
Kommisjonen anbefaler at organisasjonen (forsynings- og beredskapsorganisasjon) knyttes til Nærings- og fiskeridepartement, og at den håndterer beredskapsholdningene i næringskjedene.
