(Nettavisen): Husker du Erna Solbergs nyttårstale for noen år tilbake, da hun ba nordmenn om å få flere barn?

Årsaken til oppfordringen var at fødselstallene i Norge stadig har falt, og hun var bekymret for bærekraften i hele samfunnet.

1.090.000 nordmenn er borte

Nylig kom SSB med en ny rapport der de så på behovet for helsepersonell i lys av eldrebølgen.

I den forbindelse analyserer de nye beregninger på hvor mange mennesker de tror vil bo i Norge i årene som kommer.

Tallene er til dels svært dramatiske:

Sammenlignet med hva SSB trodde så sent som i 2018, tror de nå at Norge skal ha 1.090.000 færre innbyggere i 2100 enn de trodde for under fem år siden. Dette selv om de nå tror at nordmenn vil leve lenger enn de trodde den gangen.

LES OGSÅ: Sykehuset hjelper kommunen i jordmor-krise: – Vi gjør det for at kvinnene skal føle seg trygge

Allerede i 2040 har SSB «fjernet» 170.000 nordmenn, noe som tilsvarer 10.000 personer i året.

Fallet kommer som følge av to ting: Norske kvinner antas i snitt å føde 1,7 barn, i stedet for 1,8 som de trodde tidligere. I tillegg er gjennomsnittlig nettoinnvandring nedjustert med 6000 personer i året.

– Effekten på den samlede folkemengden av nedjusteringene av fruktbarhet og nettoinnvandring er sterkere enn effekten av at de eldre lever enda noe lengre. I 2060 passerer folkemengden 6,1 million, vel 0,4 millioner færre enn [antatt i 2018]. I 2100 har denne forskjellen økt til vel 1 million, skriver SSB.

Fødselstallene har de senere årene faktisk vært enda lavere enn dette, helt ned til 1,48 i 2020.

Vi blir mye eldre

Lavere fødselstall og det faktum av vi vil leve lenger, gjør at Norges befolkning aldres forholdsvis raskt.

Grafen under viser hvordan befolkningen befolkningsveksten i Norge antas å flate ut, mens antall personer over 80 år vil gå rett i været.

I 2100 kan 1 av 6 personer i Norge være 80 år eller eldre.

Kort fortalt blir det stadig flere på toppen av befolkningspyramiden, mens «pyramiden» nå faktisk går innover i bunn.

Denne utviklingen har allerede pågått en stund. Under kan du se endringen i Norge fra 1992 og 2022:

Denne utviklingen vil bli mye verre i årene som kommer: Andelen i normalt yrkesaktiv alder mellom 22 og 66 faller betydelig. Samtidig øker gruppen pensjonister – og særlig de over 90 år – massivt.

Hovedutfordringen med dette er at det blir stadig færre unge, til å passe på stadig flere eldre. Og særlig har de eldste et mye høyere omsorgsbehov enn yngre.

Grafen under viser hvordan fordelingen av dagens helsepersonell er fordelt på pasientenes aldersgrupper. Kvinner rundt 90 tar klart mest av de totale ansatte, selv om gruppen er svært liten.

Om noen år gruppen i den mest pleietrengende gruppen øke massivt.

Ting blir verre, ikke bedre

SSB skriver i sin rapport at deres funn enkelt kan misforstås. De skriver at det kan være «nærliggende å tro» lavere befolkningsvekst enn tidligere antatt fører til at helsevesenet ikke vil ha behov for så mange ansatte som en tidligere trodde, og at problemet dermed med eldrebølgen har blitt mindre.

Det er derimot en konklusjon de advarer mot:

– Interessen (eller bekymringen) for voksende behov for HO-ressurser (helse- og omsorg) skyldes i liten grad den absolutte veksten i seg selv, men at den vil legge beslag på en sterkt økende andel av både den samlede sysselsettingen og de totale skatteinntektene, skriver SSBs forskere.

Bildeserie

De ble født på Ringerike sykehus i 2022: Her er alle historiene

– Isolert sett gir derfor revisjonene av befolkningsfremskrivningene etter 2018 en viss forsterkning av de problemene man over tid vil få med å a) øke HO-bemanningen i tak med HO-etterspørselen, og b) skattefinansiere de HO-tjenestene som ligger under dagens offentlige sørge-for-ansvar.

SSB har sett på en rekke forskjellige scenarioer for behovet for ansatte i helse- og omsorgssektoren i årene som kommer.

Behov for tre ganger så mange helseansatte

I 2019 var det 314.657 personer som jobbet med helse- og omsorg i Norge.

Avhengig av hva slags forutsetninger som legges til grunn, antar SSB at det vil måtte øke til et sted mellom 500.000 og over én million innen 2060.

Unntaket er hvis man aktivt går inn for å redusere ressursbruken til hver enkelt for hvert eneste år fremover.

Behov for som så mye som én million ansatte i helsesektoren, og at vi har én million personer over 80 år.

Og det med en total befolkning på drøyt seks millioner.

LES OGSÅ: Denne jenta så dagens lys klokka 05.43: – Hun er et ekte nyttårsbarn

Den virkelige bomben

Økningen i antall ansatte er én ting, men SSB er tydelige på at ting er langt mer utfordrende enn det tallet kan se ut til i seg selv:

I dag er rundt 13 prosent av alle årsverk som utføres i Norge innenfor HO-sektoren. Avhengig av hvilke antakelser de legger til grunn, melder SSB at det kan havne så høyt som 39 prosent i 2060.

Det er når dagens barnehagebarn er rundt 40 år.

– Å holde den offentlige årsverksandelen på rundt 13 prosent i de kommende tiårene vil kreve radikale brudd med de historiske trendene for timeverk per bruker og offentlig ansvar. Det er i seg selv ikke et problem at en større andel av samfunnets ressurser går til helse- og omsorg, som følge av at befolkningen eldes og levestandarden øker. Men det kan kreve nedprioritering av andre goder, sier forsker Erling Holmøy i en SSB-artikkel om rapporten.

– I flere scenarioer vil befolkningens ønskede HO-bruk kreve en dobling av HO-sektorens andel av totale årsverk mot 2060, fra dagens 13 prosent. En tredobling kan ikke utelukkes, slår SSB fast i sin konklusjon.

Det betyr at av 4 av 10 personer som har jobb i Norge vil måtte jobbe med helse- og omsorg. I praksis vil alle disse være offentlig ansatte.

Folk må bytte yrke til helse- og omsorg

SSB har satt denne økningen i en annen sammenheng:

I nesten alle scenarioer øker behovet for ansatte innenfor helse- og omsorg mer enn veksten i antall personer som antas å være i jobb i hele Norge. Det betyr i at andre arbeidsplasser må legges ned, for å frigjøre flere personer til å passe på eldre.

SSB omtaler dette som «reallokering av arbeidskraft».

– Den økende andelen av eldre fram mot 2060, og det lave antallet yrkesaktive, vil by på utfordringer knyttet til både bemanning og finansiering dersom man skal ivareta dagens tilbud innen helse- og omsorgstjenestene, sier forsker Erling Holmøy.

Spesielt er utfordringen stor i perioden mellom 2040 og 2060, hvor SSB omtaler at det vil bli en svært høy økning i av de eldste.

Med alternativet (max) om ligger nær den historiske utviklingen, vil det i denne perioden være behov for over 20 ganger flere nye ansatte, enn det som vil være tilgjengelig i økt arbeidskraft i hele Norge.

Resten må hentes fra andre bransjer.

Selv med referanseutviklingen, der en forutsetter at folk forblir friskere lenger og en ikke forbedrer tilbudet til de eldre, vil det være behov for nesten 6 ganger flere ansatte enn veksten i sysselsettingen.

I en annen SSB-rapport som kom samtidig kan man se at SSB tror at tilbudet av sykepleiere og vernepleiere selv i de mest optimistiske anslagene ikke er nok til å holde tritt med behovet. Og de utregningene slutter når etterspørselen virkelig er antatt å øke i 2040.

Begge rapportene er en del av Helsepersonellkommisjonens arbeid som skal legges fram i februar.