Gå til sidens hovedinnhold

Mobbing i lys av Hønefoss Sparebanks skolecup | Svein Roger Eriksen

Artikkelen er over 1 år gammel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Tirsdag sendte jeg ut et «takkebrev» til samarbeidspartnere i den nylig avsluttede skolecupen i basketball. Som turneringsansvarlig for denne, mente jeg det kanskje var den aller beste cupen i historien så langt.

Atmosfæren var meget god, og jeg opplevde uvanlig mange gode kommentarer mellom spillerne underveis. Jeg tror faktisk dette kommer av mye meget godt arbeid rundt omkring på skolene.

Da jeg, torsdag, våknet opp til overskrifter i Ringerikes Blad som tilsier noe helt annet, tenkte jeg umiddelbart at dette var et oppslag som «slår» veldig hardt…..og kanskje gjør det vondt verre for mange?

LES MER HER: Mobbeombud Bodil om sjokktall i ringeriks-skolen: – Det er altfor mange barn som ikke har det trygt og godt

I forbindelse med den nevnte skolecupen, er jeg blitt invitert til å ha noen timer i basketball på flere skoler. Rundt omkring har jeg registrert at det har vært en del elever som virkelig har utfordret lærerne, og jeg har nok i mitt stille «lærersinn» tenkt at det er greit å ha «lagt opp» etter godt og vel 40 år som lærer/rektor/fagveileder i skolen.

Spent på fortsettelsen

Det har likevel vært flott å legge merke til at det finnes mange lærere «der ute» som står på og viser utholdenhet i sitt arbeid med å få ting til å fungere best mulig for den enkelte. Det som også er litt spennende, er at de elevene som stort sett er med i skolecupen, er elever på nettopp 7. og 10. trinn.

Altså er de elevene jeg har observert og jobbet med, de samme som har vært med på denne elevundersøkelsen. Når det gjelder denne undersøkelsen, der Ringerike kommune kommer dårlig ut, blir kanskje noe av det mest spennende å se hva de som nå er 7. klassinger svarer på undersøkelsen når de er med på den i 10. klasse. Dersom det da viser seg å være en klar bedring, kan det tyde på at et målrettet arbeid over tid har båret frukter.

Respekt og toleranse


«Utakk er verdens lønn», er et gammelt ordspråk jeg innimellom tenkte på som lærer. Det har slått meg opp gjennom årene at det arbeidet jeg har høstet mest ros for, slett ikke er det jeg selv har vært best fornøyd med. Det jeg har gjort som jeg faktisk er mest fornøyd med, har jeg sjeldent fått noe positivt tilbake på, bortsett fra noen nære kollegaer, som har observert det.

Dette har jeg reflektert over, og kort oppsummert er jeg kommet til at det ikke er slik at det beste resultatet alltid er ensbetydende med at den beste jobben ligger bak. Noe jeg imidlertid er overbevist om er at den sikreste veien til å minimalisere mobbing, går gjennom jobbing med respekt og toleranse.

Skole for alle

Skolen i Norge skal være for alle, og dette innebærer at vi må finne oss i å leve med at vi på en og samme skole kan være svært forskjellige. Ingen er like, men vi er alle likeverdige. I dette ligger det også at ingen skal bli utsatt for atferd fra andre som kan skade en selv.

Ingen i skolen har en diagnose som tilsier at de har rettigheter til å gjøre ting som plager andre. At noen sliter med å forstå at ens egen frustrasjon ikke kan gå utover andre, er en annen og krevende sak for alle i skolen, og kanskje en av de aller, aller største utfordringene.

For å lykkes i arbeidet mot mobbing, er jeg overbevist om at det handler om å ha et positivt menneskesyn og behandle hverandre med respekt. Dersom vi ser grundig på dette, er det en fordel om dette kunne gjennomsyre hele samfunnet fra «toppen» og ned til den enkelte elev.

– Litt mer hjelp

Vi er heldige som har en konge i landet som viser i ord og handling hva det vil si å ha et positivt menneskesyn og vise andre respekt. Statsministeren viser også et positivt menneskesyn og respekt for andre, men dessverre har ikke alle hennes statsråder vært like overbevisende.

I kommunen er vi også, så langt jeg klarer å se, heldige med nøkkelpersoner i kommuneadministrasjonen når det gjelder positivt menneskesyn.

De rektorene jeg kjenner utstråler også et positivt menneskesyn, og når jeg i tillegg kjenner en rekke supre kontaktlærere, mener jeg vi har mye å bygge på. På kommunenivå er jeg dessverre sikker på at ressurssituasjonen er den store utfordringen. Altfor mange føler på at de ikke strekker til. Deres overbevisning om at dette skulle jeg klart hvis jeg bare fikk litt mer hjelp, gjør situasjonen fortvilende for målrettede lærere og rektorer.

For disse kan slike oppslag som torsdagens avisoppslag virke som en real «knock-out». Jeg håper i det lengste at de fleste reiser seg før tellingen når 10, slik at de kan fortsette kampen til elevenes beste, og så får vi andre gjøre vårt til å vise hverandre respekt, og ikke (for)dømme på et altfor spinkelt grunnlag det arbeidet som blir gjort «der ute» hver eneste dag.

Kommentarer til denne saken