Gå til sidens hovedinnhold

Minnet om Trotskij i Heradsbygda – et tilbakelagt kapittel i historien? | Ole Jakob Løland

– Trasker du forbi Heradsbygdveien 26 er det lite som indikerer at en av det tjuende århundrets mektigste menn bodde akkurat her.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det er ingen informativ plakat som opplyser om at den viktigste personen i moderne tid som har bodd i Norge hadde sin bopel her på Wexhall (eller Veksal). Ikke engang en plakett har Norge valgt å avse til denne historiske eiendommen.

Sjansen er nok minimal for at du støter på en skoleklasse på ekskursjon i nærmiljøet som blir fortalt av en lærer med historisk innsikt om begivenhetene som utspant seg her i mellomkrigstiden.

Nevnes ikke

Og tar du en tur på Ringerikes museum er det ingenting i de ellers så gode og informative utstillingene som nevner den en gang så innflytelsesrike mannen. Er det hele et tilbakelagt kapittel for Ringerike?

Et halvt århundre før Mulla Krekar kom som flyktning til Norge og ble en kilde til vedvarende folkelig misnøye over asylrettens konsekvenser, kom Lev Trotskij som flyktning til Ringerike. Som en ruvende internasjonal skikkelse for revolusjonære marxister og samtidig forhatt av Sovjetunionens leder Josef Stalin ble Trotskij raskt til en politisk hodepine for den ferske arbeiderpartiregjeringen, ledet av Johan Nygaardsvold fra 1935.

Splittet parti

Partiet var splittet mellom mer radikalt innstilte arbeiderpartifolk, som Konrad Knudsen i Heradsbygda, og pragmatiske ledere i en regjering som trengte alt annet enn en konflikt med Stalin – en fryktet leder for den russiske bjørnen vi hadde som nabo i øst.

Regjeringen sendte Trotskij til slutt ut – rett i drapsfella til KGB i Mexico, skulle det vise seg. Den 21. august er det nøyaktig 81 år siden.

Men skriftene til Trotskij fortsatte å inspirere revolusjonære bevegelser verden over.

De bidro til å svekke Sovjetunionens kontroll og appell blant radikale politiske grupper med Trotskijs harde anklager mot stalinismens svik mot den russiske revolusjonen.

Skrev biografien på Ringerike

Trotskij-biografen Isaac Deutscher (1907-1967) beskrev boka «The Revolution Betrayed» som «en av de mest innflytelsesrike bøker i dette århundret».

Deutschers påstand er muligens en overdrivelse, men verket ble i det store og hele skrevet på Ringerike. Kanskje ga oppholdene ved Øyangen og utsikten over Tyrifjorden på Wexhall ro til å formulere det nye programmet for verdensrevolusjon som Trotskijj forfekter i boka?

Hva man velger å huske på den ene siden, og glemme enten bevisst eller ubevisst på den andre, forteller mye om et samfunn. Trangen til å fortrenge visse episoder kan overskygge viktige kjensgjerninger. Trangen til å huske andre begivenheter kan være tilsvarende stor. Men et samfunn må tilstrebe å ha en kritisk bevissthet om hva som skal huskes og hva som bør glemmes.

Vil styrke den historiske hukommelsen

Når jeg tar til orde for å bevare minnet om Trotskij i Heradsbygda er det verken for å svartmale eller hvitvaske den historiske skikkelsen, men for å styrke den historiske hukommelsen om hva som skjedde her på Ringerike.

Historien har av gode grunner dømt Stalin hardere enn både Trotskij og Lenin. Samtidig var Trotskij en avgjørende faktor i kommunistenes maktovertakelse.

Han var viktigere enn de fleste som ideolog for å befeste kommunistenes maktmonopol – et monopol som ga Stalin armlengde til å videreføre avrettelser uten rettergang, politisk forfølgelse og slaveleire (GULAG).

Trotskij forblir en kontroversiell figur for sin voldsbruk og for sin ukuelige tro på proletariatets diktatur, selv om han ble husket som en vennlig mann blant ringerikingene som møtte ham.

Snublesteinene på Søndre torg minner oss om de uhyrlige deportasjonene av Ringerikes jøder under den andre verdenskrig.

Plakettene på murene utenfor kirkene som fungerte som valgkirker for avstemning over representanter til Eidsvoll i 1814, minner oss om disse religiøse bygningenes viktige funksjon i det norske demokratiets spede begynnelse. Vi trenger fysiske merker for å huske.

Eiendommen hadde fortjent en plakett

I den meksikanske bydelen Coyoacan i Mexico By er huset Trotskij bodde i gjort om til museum. Hit kommer turister fra hele verden. Her på Ringerike har vi ingenting som ligner.

Men gjerdet i Heradsbygdveien 26 hadde i det minste fortjent en plakett om hva slags russisk storhet som en gang bodde her.

For sannsynligvis har Norge verken før eller siden gitt asyl til et menneske med like stor betydning for historiens gang.

Kommentarer til denne saken