Han utførte det store vegskjønnet vedrørende omkjøringsvegen for Hønefoss, den gang E68, nå arm av E16 fra Hvervenkastet til Nymoen, nesten som nybegynner i Statens vegvesen.

Det var spesielt parsellen gjennom Sørumsmarka fra Styggedalen til Veien som han gjorde seg særlig bemerket for. Mange har i ettertid lurt på hvorfor vegen i dag går over den fine dyrka marka her opp mot Ve-krysset og Veien. Hvordan det ble utført, får dere her.

Veglinja var bestemt og detaljplanlegging i gang. Sørumsmarka var et stort ravineområde med dype bekkedaler opptil 30 meter dype, det vil si gamle havnehager som var beplantet med granskog. Som bonde sjøl tok Gunnar opp om det var aktuelt med bakkeplanering av området før vegbygging. Bønder kunne få tilskudd den gangen til bakkeplanering. Prosjektgruppa var enige og Gunnar fikk ledelsen på Vegkontoret med på at Statens vegvesen Buskerud skulle søke om dette tilskuddet for å bakkeplanere store deler av Sørumsmarka, før bygging av ny E-veg.

Det ble utført store geotekniske undersøkelser og Vegvesenet fikk tilskuddet de hadde søkt om. Alle de store jordene en ser langs E16 i dag forbi område er bakkeplanert terreng omgjort til dyrka mark, stedvis i over 500 meter fra ny veg på hver side.

I forbindelse med vegskjønnsprosessen hadde Gunner godt samarbeid med Ringerike sorenskriverembete for klargjøring for makeskifte og jordskifte for de berørte eiendommene.

Eiendomsgrenser skulle tilpasses driften av eiendommene i forhold til den nye vegen, og marka fordeles rettferdig.

Da vegen var bygget og areal for veg og ny dyrka mark var oppmålt, ble regnskapet for vegarealet slik, at forslaget til at bakkeplanering som var utført før vegbygging, medførte det at en satt igjen med et overskudd på 800 mål av dyrka mark etter gjennomføring av vegprosjektet.

Gunnar fikk stor anerkjennelse for denne jobben. Det la nok også grunnlaget for at han seinere i karrieren ble jordskiftedommer.

Prosjektet er selv i dag et unikt vegprosjekt i forbindelse med vegbygging i Norge. Etter over 50 år som planlegger i Statens vegvesen, har jeg ikke hørt om noe lignende prosjekt.

Vi lyser fred over Gunnar Erling Sauves minne.

Vil du lese mer om veiprosjektet? Her kan du søke i Nasjonalbibliotekets arkiver