– Denna vesle tutten der ’a gitt, sa dom da jeg kom til. Og navnet ble hengende ved, da.

Men den spedvokste guttungen vokste til og ble til en som kjente alle og som alle visste hvem var.

En innflytter til Ådalen syntes det var så hyggelig at folk hilste på ham langs veien. Så viste det seg at det var Tutts gamle bil folk hilste på, en bil den nyinnflyttede hadde kjøpt.

I tillegg til å ha klisterhjerne, hadde Tutt nytte av å ha ført dagbok hele livet. Det ble holdt strøken orden i papirene, som også omfattet en fyldig samling gamle fotografier. Tutt ble derfor et oppkomme av opplysninger, til nytte for lokalhistorisk interesserte. Enten det var snakk om Ådalskalenderen eller ny ådalsbok, ble det til at han var hovedkilden.

For ikke altfor mange år siden fant Tutt tid og overskudd til å bli med for å påvise steder og gamle navn rundt Somdalskollen og Fjøsvikfjellet. Og til ekskursjon til Klæstad innafor Samsjøen, der så mange ådølinger, inklusivt Tutt selv, har svingt tømmerøksene. Ved slike utflukter var han utstyrt med en solid nistekurv, nok til flere i den, medsendt av kona, Magnhild.

Tutt vokste opp og bodde mesteparten av livet i Midthaug, ved sørenden av Fjøsvikmoen, nær fjellet han var så glad i. Like ved ligger Ådals gamle kommunestyrelokale og kanskje var det nærheten til dette som gjorde at han fattet interesse for offentligheten, noe som fulgte ham hele livet. Han hadde flere verv i og utenfor kommunene Ådal og Ringerike.

Yrkeslivet har vært mangfoldig; tømmerhogst, transportsentralen i Hønefoss, ekspeditør i herreekviperingsforretning og biltilsynet.

Når Tutt nå er borte, har Ådalen mistet en bauta på det kulturelle området, og når det gjelder politikk og idrett. Han var medlem av Ådal arbeiderlag og idrettslaget i alle år.

Allround-interessert er kanskje et brukelig ord når det gjelder Arne «Tutt» Midthaug. Han ville blitt 99 år like før jul i år.

Arne Dølerud og Per-Erik Berge