Gå til sidens hovedinnhold

Minneord: Kari Fleischer 1936–2020

innsendt

Det finnes mange svigermorhistorier og svigermorvitser der ute. Min svigermor ville ha ledd godt av de fleste, humoristisk og slagferdig som hun var. Ingen av vitsene passer til min svigermor. I dag vil jeg fortelle historien min om henne. Hun døde stille og rolig denne uka.

I disse covid-19-tider må begravelsen forbeholdes de nærmeste. Men jeg vil at hun skal huskes. Jødene sier at du dør flere ganger. Du er ikke død før ingen lenger nevner ditt navn. Derfor har de snublesteiner med de dødes navn på. Jeg vil at dette skal være en snublestein for min svigermor.

Kari het hun – og gråt sikkert da hun ble født. Jeg ble kjent med henne for snart femti år siden da jeg kom inn i familien.

Hun var humor! En litt rampete ungjente har jeg hørt. Aldri i beit for en treffsikker, avslørende og god replikk. Det satt i genene – vi ser med glede at både barn, barnebarn og oldebarn bærer den arven videre. De siste årene sviktet hukommelsen – det nære var umulig å huske – det som lå lenger bak i historien kom lettere på bordet. Men det lure blikket og den gode replikken, den var der til livets slutt.

Hun var kjærlighet! Den ble utfordret da hun som meget ung mor fikk en sønn som helt fra starten «ville selv». Å bli bestemor før hun ble førti så hun kun som en glede – tenk å få starte på livets dessert så tidlig da gitt. Hun avslører seg på familiebildene fra dåpsdagene til ungene våre. Alle ser rett inn i kameraet. Kari ser på barnet. Hvor ellers skulle hun feste blikket om ikke på det viktigste? Hun stilte opp som barnevakt en gang i uka så den nybakte studentmammaen skulle få litt lesetid. I årenes løp tilbrakte hun et uendelig antall timer i lek med ungene våre. Historier ble fortalt. Bånd ble knyttet.

Hun var smart! Den gode replikken kom ikke fra ingen steder. Som barn av 1930-tallet hadde hun ikke de samme mulighetene som kvinner fikk seinere. Men hun gikk gjennom de dørene som åpnet seg og var der for oss hele livet.

Hun var inkluderende! Fra min første dag i familien ble jeg mottatt med åpne armer og behandlet som en av hennes. Hun var ikke alltid enig i våre valg – men hun ville oss vel alltid. Det blir ikke svigermorvitsing av en sånn holdning.

Hun var rasjonell! Om sin egen situasjon den siste tida ville hun sagt: Det ville være godt om hun fikk slippe nå! Hun ble dement – var på sykehjem det siste halve året og kunne ikke forstå hvorfor hun ikke fikk komme hjem. Personligheten hennes ble ikke borte – det var tankene som ikke ville sitte fast. Denne uka fikk hun slippe. Men hun er savnet og vil bli husket med latter og kjærlighet.

Hellig er hver en livsens dag,

som fyller med lys ditt øye!

Godt er hvert eneste åndedrag

Av luften, den blå og høie!

-ditt uavbrutte hjerteslag!

Hvert et skritt, dine føtter tar

på jorden, den frodige have,

og hver en bør, dine skuldre bar,

om tung, er den dog en gave,

-alt som kommer, og alt som var!

Signet er og den sorgens port,

Som hvelver seg over ditt hode!

Vend ikke da ditt ansikt bort;

for også sorger er gode,

for den som vet hva han selv har gjort!

Gå i den sene aftenstund

til bryggen ved fergestedet!

Og gå med takk på din bleke munn

for hvert et døgn av glede!

Så ror han deg over et nattlig sund.

Arnulf Øverland

Kommentarer til denne saken