Gå til sidens hovedinnhold

Minneord John Olav «Tubben» Rønning

Innsendt

Gjennom et langt liv passerer mange mennesker vår vei. Noen setter varige spor. John Olav «Tubben» Rønning satt varige og sterke spor hos meg. Da jeg kom til Hønefoss som trener første gang møtte jeg en sterk neve og et stort smil som ønsket meg velkommen.

Sammen med de andre fantastiske menneskene av «eldre garde» sørget Tubben for at det ble mer enn bare ord. Han- og de andre- var en veldig viktig årsak til at jeg kom tilbake til klubben senere, og at både den og byen fortsatt har en varm plass i hjertet mitt.

Han var dønn ærlig. Aldri redd for å stå for sin mening. Samtidig var han mest av alt en utrolig støtte for meg og spillerne i de periodene da det buttet litt. Han ble veldig raskt en jeg respekterte, og siden utviklet et vennskap med som skulle vare livet ut.

Vi hadde god kontakt til det siste. Han var åpen om ensomheten han kjente på etter han ble alene. Han hadde klare synspunkter på fotball og mye annet. Men mest av alt var han støttende og en bauta i livet. Han sendte meldinger med tommel opp hvis han var fornøyd med noe jeg hadde sagt på tv, og kritiserte med et smil hvis han var uenig. Aller mest var han likevel leken og livsglad.

Jeg glemmer aldri da han som relativt voksen mann lå kattemykt i hjørnet og reddet straffesparket mitt etter at vi veddet en is om jeg scoret. Og helt til det siste fleipet vi med at han skulle banke meg i tennis.

Det blir tomt etter «Tubben». Vi er så mange som har så mye å takke han for. Aller mest alle som var innom HBK, og som garantert følte den samme varmen som jeg kjente på. Men jeg er helt sikker på at også alle som var rundt han på andre arenaer kjente på gnisten han skapte, og på tomheten når han er borte. Jeg sender varme tanker til hans nærmeste. Jeg vet at vi er mange som har veldig god grunn til å takke for at vi fikk bli kjent med en sann hedersmann.

Hvil i fred!

Kommentarer til denne saken