I pressens etiske retningslinjer heter det at det er «pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold.» Det gjør vi nå.

Videre heter det at «det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak og andre.» Det gjør vi nå, ved å rette søkelyset mot det faktum at annenhver kvinne og hver femte mann i Norge har erfaringer med forhold de oppfatter som seksuell trakassering.

Vi har valgt å legge på et filter av anonymitet. Hensikten i denne sammenheng er at fokus forblir tematikk og handlinger, ikke person.

Bjørn Harald Blaker

Ansvarlig redaktør og daglig leder i Ringerikes Blad

 

Historiene har forskjellig alvorsgrad i lovens forstand, men felles for dem er at opplevelsene har skapt ubehag, frykt eller andre følelser vi skal ha respekt for det dype alvoret i.

De lokale resultatene viser at, når folk skal svare, blir de usikre på om de kan ha påført andre noe som ikke var tilsiktet. Det er et interessant element som først og fremst handler om at det er viktig at vi snakker åpent om dette. Grensene er åpenbart ikke krystallklare. Vi må både snakke om hvordan vi ønsker at relasjoner skal være, men også snakke sammen om hvordan vi skal håndtere det når situasjoner skaper de vonde opplevelsene. Slik kan vi bidra til at det blir langt færre slike historier i framtiden.

Les også

#MeToo: 70 lesere forteller sin personlige historie