Skatt til glede og besvær

Bør fjernes: Formuesskatten bør fjernes, mener Bjørn Harald Blaker.

Bør fjernes: Formuesskatten bør fjernes, mener Bjørn Harald Blaker.

Hvor mye skal du og jeg betale i skatt, og hva skal beskattes, slik at det både blir rettferdig og stimulerer til vekst? Det er spørsmålene som blir sentrale inn mot valget.

DEL

MeningerI det daglige er det eiendomsskatten som får mest oppmerksomhet, blant annet fordi det er en lokal skatt. Her kan kommunene både bestemme nivå og hva som skal skattlegges. Skatten karakteriseres av mange som usosial, fordi størrelsen på huset bestemmer skattenivået, ikke evnen til å betale skatt. Den er også tilfeldig, fordi to mennesker, med samme type eiendom, kan betale null eller mange tusenlapper i året, avhengig av i hvilken kommune de bor.

Nasjonalt har formuesskatten fått mye oppmerksomhet i det siste, av flere grunner. Navnet bygger opp under et narrativ som synliggjør «kampen» mellom de rike, gjerne bedriftseiere, og vanlige folk.

Bjørn Harald Blaker

Redaktør og daglig leder i Ringerikes Blad.

Det gir et skjevt bilde, for samtidig hører vi historiene om hardtarbeidende gründere som må ta opp lån for å betale skatt på arbeidende kapital.

Arbeidende kapital er maskiner og utstyr i bedriftene, men også penger som er investert i verdiskapende virksomheter. De beskattes for verdiene som ligger i virksomheten, selv om dette på langt nær er det samme som å ha penger i banken. Litt som med eiendomsskatten må du betale skatt på verdier som ikke er disponible. Skal du «straffes» for å bygge lokale arbeidsplasser og drive verdiskapning?

Urettferdig latterliggjort

Så blir det hele nokså karikert, når Stein Erik Hagen blir talerør for bedriftseiere og andre som har investert store summer i verdiskapende virksomheter. Det er vanskelig for vanlige lønnsmottakere og skattebetalere å få medlidenhet med dem som tilsynelatende har penger nok til ikke å ha et bevisst forhold til verken neste lønnsutbetaling eller regningsforfall.

Dermed blir formuesskatten urettferdig latterliggjort.

Det kompliserer også at ligningstallene viser at det blant de rikeste er flere nullskattytere, og rike som betaler skatt på et nivå langt under Hvermansen. Ser vi på topplisten over skattytere i Ringerike, er det ikke stor forskjell mellom det prosentvise skattenivået deres, og gjennomsnittet i befolkningen. Er det rettferdig? Bør ikke skattesystemet fordele byrden etter evne til å bidra?

Skattesystemet i Norge har svakheter. Det kommer tydelig fram når internasjonale selskaper, som driver næring i Norge i stor skala, betaler knapper og glansbilder i skatt i Norge. De gjør det uten å bryte skattereglene, fordi skattereglene er utdatert.

Meningsløst

Nå er det formueskattens svakheter som er i søkelyset. Spørsmålet er enkelt: Hvorfor skal investeringer i bedrifter beskattes, mens investering i eiendom slipper billig unna? Dagens system gjør investering i eiendom ekstremt lønnsomt, mens investeringer i næringene som skal fylle eiendommene, er høyt beskattet risikosport.

Enda verre: Formuesskatten betales av norske eiere av norske virksomheter, men ikke av utenlandske eiere av virksomheter i Norge. Det henger ikke på greip. Det er også meningsløst at skatten ikke tar hensyn til bedriftenes lønnsomhet. Dette systemet må endres, fordi dette handler om langt mer enn enkeltmilliardærer. Det handler om lokale bedriftseiere, bønder og enkeltmannsforetak.

Likebehandling

Løsningen på den skakkjørte formuesskatten, som nå pekes på av både rike, fattige, politikere og bedriftseiere, er at det innføres en nasjonal eiendomsskatt, en skatt som likebehandler norske og utenlandske bedriftseiere, og som gjør at det vil koste det samme å etablere en bedrift i Ringerike som i Asker. Den gjør at bedriftseiernes nasjonalitet ikke betyr noe. Det er en klok og rettferdig endring. Riktig utformet er dette en endring som vil få tverrpolitisk flertall.

Det er også på høy tid å løfte den tradisjonelle eiendomsskatten opp på nasjonalt nivå. Velg enten eller.

De urimelige forskjellene regionalt må bort. Det er viktig med lokalt demokrati og råderett, men det må skje innenfor like rammer og forutsetninger, kommunene imellom.

Formuesskatten bør fjernes, men det er viktig å se på mer enn enkeltdeler av det totale skattesystemet. Rike nullskattytere trenger vi ikke flere av. Vi trenger et system som virker rettferdig fordelende. Først da bygges tilliten et skattesystem trenger for å fungere.

De politiske blokkene har forskjellig tilnærming til dette, og her synliggjøres skillelinjene i politikken. Det er viktig at vi som velgere vurderer helheten i dette, og ikke lar oss forføre av den enkle og bruddvise tilnærmingen som tidvis preger utspillene fra de enkelte partiene nå i valgkampen.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags