Miljøkonsekvenser av matavfall og overforbruk

gjenbruk logo

gjenbruk logo

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Et samfunn uten noe matavfall er utenkelig, men omfanget kan reduseres, mener Miljøpartiet de grønnes Hilde Marie Steinhovden i dette leserinnlegget.

DEL

LeserbrevVi vet alle at det er blitt dyrere matvarepriser i det siste og at disse har ført til økende bekymring for global matmangel.

Det er nå behov for å øke jordbruksproduksjonen på verdensbasis om vi ønsker å stoppe sult i verden. Det har dessverre vært en overraskende liten interesse rundt diskusjonen om matavfall i denne sammenheng.

I vårt land kastes mat av mange ulike årsaker som for eksempel mat som har fått ødelagt emballasjen, er utgått på dato, matrester fra butikker, serveringssteder og private hjem med mer. Vårt forbruksmønster har gjort oss vant til en form for sløseri av mat og andre ressurser.

Denne bruk- og kastmentaliteten kan lett ses i sammenheng med vårt overforbruk av ressurser, noe som i sin tur skaper ressursmangel. Det som vi kan konstatere på bakgrunn av SSBs forbruksundersøkelser, er at "andelen av utgiftene i norske husholdninger som går til mat, over tid har sunket betydelig, fra rundt 40 prosent i 1958 til knappe 12 prosent i 2008. Totalforbruket av mat i Norge har derimot økt, også per person". (Fra artikkelen "Miljødimensjonen ved maten under lupen".)

En løsning kan være gjenbruk. Her kan simpelthen redusert forbruk eller "dumpster diving" være en løsning. Dumpster "divinger" er det å finne søppel man kan nyttegjøre seg av, som f.eks. mat, klær, elektronikk, møbler og mye mer. Det er ikke nødvendigvis slik at tingene må innom søppelbøtta eller en container før det oppfattes som dumster diving.

Butikker kaster flere tonn mat årlig som har gått ut på dato, men er fullt ut brukbar. Denne maten er det allerede noen som utnytter til veldedige formål, men det er langt fra mange nok.

Vi i MDG ønsker å fokusere på kommunens innkjøpsprosedyrer og promotere kjøp av kvalitetsprodukter og gjenbruk. Matavfall er dessverre ikke mulig å unngå for eksempel i form av mugnet mat, skrell, kjøttbein og kaffegrut. Et samfunn uten noe matavfall er utenkelig, men vi kan kanskje redusere størrelsen.

Hvor mye av maten kunne kommet til nytte i stedet for å bli avfall? Kaffegrut er en super kilde til å gjødsle roser med, eggeskall kan brukes som kalk i hagebeddet osv.

Det går med store ressurser til å dyrke og foredle maten, og matproduksjon har mange varierte miljøkonsekvenser som både er kjente og ukjente.

Å ikke utnytte mat som allerede er produsert, innebærer svært ineffektiv måte utnytte disse ressursene på og representerer en stor belastning på miljøet vårt. Hvor store ressurs- og miljøkonsekvenser matproduksjon og matavfall har i verdensmålestokk finnes det imidlertid ikke noen samlet oversikter over.

I en amerikansk studie vises det til at «at den gjennomsnittlige amerikanske gården krever tre kcal av fossilt brensel energi for å produsere 1 kcal av mat. Ifølge regnskap for energikrav i matvareindustrien og transport står bortkastet mat for innpå 300 millioner fat olje per år representerer ca. fire prosent av det totale amerikanske oljeforbruket i 2003. (Kilde: The Progressive Increase of Food Waste in America and Its Environmental Impact)

En måte å redusere behovet for fossilt brensel i produksjonen av mat er kortreist mat som ikke skal transporteres over store avstander.

I Ringerike har vi to butikker som har spesialisert seg på denne typen mat: Villfisken i Ådalen og Det lille handleri på Sokna.

Det er også mulig å finne denne typen mat om man leter nøye i vanlige matbutikker. Jeg handler personlig så ofte jeg kan på disse butikkene pga de smakfulle og nydelige delikatessene de tilbyr. En annen måte er å spise mindre kjøttmat da det kreves mer ressurser å produsere kjøtt enn planteprodukter.

Vi i MDG Ringerike og Hole ønsker at våre kommuner skal gå foran som et godt eksempel under driften av sine virksomheter og sette seg klare mål for å få ned prosenten av matavfall. Vi ønsker også at flere returpunkt for glass og metall settes opp både i Hole og Ringerike. 

Hvor mye av maten kunne kommet til nytte i stedet for å bli avfall?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags