Hvorfor er det slik at bare halvparten av oss valgte å bruke stemmeretten? Hva er i ferd med å skje med folkestyret, med lokaldemokratiet?

I 1991 fikk valgdeltakelsen i Ringerike en knekk. Den falt under landsgjennomsnittet. Siden har den ligget der, omkring fem prosentpoeng under landet for øvrig. I år falt deltakelsen ytterligere, til 51,4 prosent. Det er drøyt 8 prosentpoeng under landsgjennomsnitt.

Fallet er enda større i Hole. Til og med i Jevnaker, der valgdeltakelsen tradisjonelt har vært høy, er deltakelsen redusert med tre prosentpoeng.

Trenden er dessverre den samme i hele Norge. Valgdeltakelsen ved lokalvalg er lav og synkende. Ved stortingsvalg er deltakelsen vesentlig høyere, opp mot 80 prosent. Hvorfor engasjerer lokaldemokratiet så mye mindre? Hva blir det igjen av lokaldemokratiet dersom bare halvparten bryr seg?

Det har i alle fall ikke manglet på informasjon i årets valgoppkjøring. Både nasjonale og lokale medier har jobbet rekordbredt.

Partiene har heller ikke spart på noe, med politikere som har spredt sine budskap på både tradisjonelle og utradisjonelle måter. Og nasjonale politikere har nærmest stått i kø i vår region.

Og alt dette skjer nå, i den regionen i landet NHO mener har størst vekstpotensial.

Vi lever i den viktigste tiden, i den mest spennende regionen, men å påvirke hvem som skal styre lokaldemokratiet de neste fire årene, bryr bare halvparten seg om.

Betyr det at lokaldemokratiet er i ferd med å miste sin relevans? Betyr det i praksis ikke noe hva vi stemmer? Er det ikke plass til reell politikk i stramme kommuneøkonomier?

Dette må vi finne svar på før hjemmesittere får rent flertall.