I kjølvannet av valget kjempes det om posisjoner.

Partier er på frierføtter, og det veksler mellom ja og nei og tja. Forsmådde partier tar overraskende vendinger i håp om å oppnå posisjoner og makt.

I Jevnaker er vi faktisk vitne til at Fremskrittspartiet slett ikke er fremmed for å samarbeide med Sosialitisk Venstreparti.

Og bare så det er sagt, dette er såkalt valgteknisk samarbeid om posisjoner. Vi snakker først og fremst om ordfører, varaordfører og utvalgsledere.

Jeg har i tidligere kommentarer påpekt det jeg nærmest betrakter som tåkelegging av et mildt sagt uoversiktlig politisk landskap.

Partier som ikke på forhånd forteller sine velgere om hvordan de ønsker å agere etter valgdagen, er med på å skape forvirring blant dem de er mest avhengig av, nemlig velgerne.

Det som skjer nå etter valget, når kabalen skal legges, er ikke mindre forvirrende. Tåkelaget senker seg på nytt.

LES OGSÅ KOMMENTAR: Den ansvarsfulle vippeposisjonen

Det problematiske er at det i denne omgang ikke snakkes politikk, i alle fall er det slik det fremstår.

Hvis vi fortsetter eksempelet fra Jevnaker, kan vi altså i teorien, slik det ser ut tirsdag ettermidag, få en posisjonering med Frp og SV på samme lag.

Dersom de når fram med sitt samarbeid om posisjoner, hva da med politikken?

Det foreligger, så langt vi kjenner til, ingen avtale om politikken som skal føres. Fordi politikk i denne omgang ikke er viktig.

Nå er det posisjoner som gjelder.

Denne formen for maktspill gjør noe med interessen for politikk. Den gjør noe med valgdeltakelsen. Den gjør noe med det politiske engasjementet blant folk flest.

For velgerne er det politikken og sakene som er viktig.

Når politikken overskygges av kampen om posisjoner, blir det vanskelig å se hvordan saker skal løses gjennom en hel fireårsperiode.

Partier i hver sin ende av skalaen vil få store problemer med å peke ut en retning.

Men igjen, dette kalles visst valgteknisk samarbeid, og har ingenting med politikk å gjøre.

Javelnei.