Ida Korsvold: Minnesmerke over ofrene

Lysningen: Dette er minnestedet over Utøyaofrene - på Utøya-foto: BEATE KOLD HANSEN

Lysningen: Dette er minnestedet over Utøyaofrene - på Utøya-foto: BEATE KOLD HANSEN

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Redningspersonene på Utstranda har stor sympati blant folk. Det er deres velferd det nå gjelder, skriver Ida Korsvold.

DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Åpent brev til regjeringen ved statsråd Jan Tore Sanner.

I desember 2011 besluttet Stoltenberg-regjeringen å opprette et nasjonalt minnested i Hole. AUF avviste en plassering på Utøya. De ønsket ikke en fremtidig valfart av utenforstående og har skapt et eget minnested for seg og de etterlatte på Lysningen. Statens monument henviser de nå til Utøya-kaia på fastlandssiden.

Intet ønske

«De lokale heltene» som AUF kaller sine redningsmenn på Utstranda – det store flertall av disse – ønsker ikke kaitomten mellom deres eiendommer som offentlig minnested.

Følgen blir at de – naboene – får valfarten av nysgjerrige og deltakende utenfor sin stuedør.

Statsbygg kalkulerer med ca. 7.000 besøkende årlig, i helgene vil det toppe seg. Hva med parkering?

Jeg husker en lørdag på sensommeren 2011, da hundrevis av biler sto på begge sider av den relativt smale veien og folk fartet der fram og tilbake hele tiden.

Voldsomme inntrykk

Regjeringen må ha i mente de ekstraordinært voldsomme inntrykk naboene på Utstranda ble utsatt for. Noen satte ut i båt, trosset faren for eget liv. Andre sto på kaia på landsiden og tok seg av dem som ble berget, mange med de styggeste skader. Til slutt hjalp de politiet i arbeidet med 69 døde ungdommer.

Beredskapstroppens sjef har beskrevet politimennene da de kom fra Utøya:

«Uniformene var gjennomtrukket av vann og blod. Du kunne se i øynene deres at de hadde sett ting ingen mennesker bør de.» Det samme gjaldt de «lokale heltene».

Etter AUFs nei til et minnesmerke på Utøya og prosjektet Sørbråten ble oppgitt står regjeringen nå fri og selvstendig til å velge helt ny plassering. Det offentlige minnesmerket må blir for oss alle – et betydelig antall utenlandske turister vil også være interessert.

Tilgjengelighet

Spørsmålet om tilgjengelighet blir av vesentlig betydning.

Lokalveien nede langs fjorden er for reisende Oslo–Sundvollen–Hønefoss en omvei og med redusert fartsgrense. E16 har på sitt høyeste punkt to svære parkeringsplasser med enestående utsyn over Tyrifjorden, fjell i det fjerne og alle øyne og Utøya, som den nærmeste.

Å minnes ofrene for tragedien her, ved et minnesmerke på ryddet plass i skråningen nedenfor, og som også vil kunne sees fra Utøya, vil gi tanke og følelse en helt annen dimensjon enn nede på kaitomten, som er delvis bratt, ligger inneklemt, er egentlig utiltalende og som minnested uegnet–ikke minst for ungdommene på farten til eller fra øya. De har der ute sitt eget skjermede sted og Hegnhuset.

Redningspersonene på Utstranda har stor sympati blant folk. Det er deres velferd det nå gjelder.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags