Når heltemodig innsats genererer psykisk uhelse | Anette Morén

VOND SAK: Hvorfor denne kampen som splitter innbyggerne i Hole kommune? spør Anette Morén.

VOND SAK: Hvorfor denne kampen som splitter innbyggerne i Hole kommune? spør Anette Morén. Foto:

Av

Først takksigelser og medaljer. Og så taushet. Hvorfor? spør Anette Morén i dette leserinnlegget.

DEL

LeserbrevVi lever i en verden med mer kunnskap om teknologi enn kunnskap om mennesket. Psykiske lidelser er, ifølge WHO, på toppen av epidemier. Antall selvmord i Norge har ligget stabilt i mange år. Psykisk helse har handlet om diagnoser, medisinering og oppbevaring.

Et paradoks i statsministerens nyttårstale var at samtidig som psykisk helse er pekt ut som satsingsområde, fortsetter hennes egen regjering maktovergrep i form av vedvarende psykisk uhelse blant de frivillige etter 22. juli.

Til tross for lyden av skudd, uten å vite hva som pågikk, uten tanke på sine egne liv og sikkerhet, handlet de. Barn var i nød. De bor der. Noen dro ut mot øya og hentet de som var skutt. Og de som desperate forsøkte å svømme til land.

Andre ble på kaia med livreddende førstehjelp, omsorg og klær.

LES OGSÅ:

Frivillige hjelpere

Det var de frivillige som tok imot og hjalp de skrekkslagne, blodige, skrikende ungdommene etter deres redselstimer på Utøya. Det var de som begynte redningsarbeidet. Mens yrkesmenneskene – politi, ambulanse og brann – befant seg på trygg avstand i påvente av at området skulle sikkerhetsklareres. Nå skal de frivillige «straffes» med et nasjonalt minnesmerke i eget boområde på Utstranda.

Med fasit i hånden er det bare å konstatere at de begikk sitt livs største feilgrep. De skulle holdt seg hjemme. Bare latt de skrikende, lemlestede og skadde ungdommene klare seg på egen hånd til redningspersonellet kom. Sterke ord?

Det er det, for sånt gjør man selvfølgelig ikke! Men dessverre viser håndteringen i ettertid at de frivillige tross sin innsats blir ignorert av staten, overkjørt av lokalpolitikere, rådmann og kommuneadministrasjon – og mediene. Først takksigelser og medaljer. Og så taushet. Hvorfor?

Traumer

Mange sliter med traumatiske minner fra sin hjelpeinnsats – som hindret en enda større katastrofe. Men tro ikke at de får fred. Der redselskrikene gikk verden over, har den statsfinansierte «lobbygruppen etter 22. juli», sammen med AUF og Statsbygg, bestemt at minnesmerket etter terroren på Utøya skal oppføres.

En dramatisk «kirkegård» i bronse, 77 gravstøtter med navn og alder, skal plasseres midt i boområdet. I mange år etter dagen som forandret Norge, har de frivillige kjempet en kamp mot overmakten. Kampen handler om å beskytte seg mot daglige påminnelser og deres psykiske helseutfordringene har IKKE blitt mindre. Politikerne kunne ha lyttet til protestene og valgt en annen løsning, for det finnes alternativer. Et er «minneneshus.no». Da vil man også unngå den morbide turismen som det nå legges til rette for.

LES OGSÅ: Hole kommune vil tape i en rettssak om minnesmerket | Eva Bekkelund-Eriksen

Så hvorfor denne kampen som splitter innbyggerne i Hole kommune? De med sympatisorg, er de som ivrer mest for å fortsette ignoreringen av lokalbefolkningens behov for å minimere skadeforverringspotensialet.

«Du skal ikke tåle ...»

Du skal ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv. Slik det planlegges, er det kun én profitør; Utøya AS. Minnesmerket skyves foran til fordel for utvidet konferansevirksomhet på øya, med en etterlengtet parkeringsplass for busser, på statens regning. Det er også ønske om en boblehavn, for å muliggjøre helårsdrift.

LES OGSÅ: Lett å mene om andre noe som ikke gjelder en selv | Anette Morén og Rasmus Lindberg

Ufølsomhet in absurdum. De overlevende fra øya har med rette fått hjelp fra helsemyndighetene. Derimot er det fremdeles ikke gjennomført en forsvarlig kartlegging av helseproblemene til de frivillige og beboerne i området rundt den planlagte turistattraksjonen.

Da Memory Wound skulle utformes på Sørbråten, anbefalte Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKTVS), først å gjøre en konsekvensutredning om psykiske senvirkninger. For å sikre spesialisert fagkompetanse i beslutningsgrunnlaget. Hole kommune var positiv.

Fem år etter er situasjonen en annen. Psykolog Atle Dyregrov ved Klinikk for krisepsykiatri i Bergen, mener det vil være mulig for dem som ble traumatisert å venne seg til et minnested. Hans kompetanse er tydelig så stor at han verken behøvde treffe eller være i dialog med de frivillige som var implisert i terroren 22. juli. I motsetning NKTVS, er Klinikk for krisepsykiatri ikke politisk nøytral.

Konsekvensutredning

Rådmannen har valgt å følge rapporten som vurderer at det ikke er behov for en helsekonsekvensutredning knyttet til etableringen av minnestedet. I november i fjor ble Statsbyggs planforslag til bygging av minnesmerke på Utstranda-kaia sendt ut til høring. Frist er fredag 17. januar 2020.

Må det igjen, som i 2017, varsles om søksmål? I så fall kommer Hole kommune til å møte en av de beste juristene på dette området. Kommunen vil tape på grunn av uryddigheter i saksbehandlingen, lovbrudd og habilitetsproblematikk.

Helt til slutt. Ifølge den tyske traumespesialisten Franz Ruppert handler 22. juli om offer-overgrepsdynamikk. I boken Hvem er jeg i et Traumatisert og Traumatiserende samfunn? står det på side 156;

«De offentlige institusjonene oppdager heller ikke mønstrene og strukturene i overgriper-offer- dynamikken, og disse institusjonene er ikke i stand til å gripe inn bevisst. Det ser vi tydelig i eksemplet Anders Behring Breivik.

Myndighetene og fagfolk var involvert i saken helt fra begynnelsen av. Men ingen tok den massive offertilværelsen til dette barnet på alvor eller trakk de nødvendige konklusjonene av det. Traumetriaseriet (ikke ønsket ikke elsket ikke beskyttet) som fanget Anders, moren hans og faren hans, ble ikke møtt på en hensiktsmessig måte. Det førte til at utviklingen fra traumeoffer til traumeovergriper gikk sin ubønnhørlige gang i Anders.

Dette mønsteret kan man se i en lang rekke enkeltskjebner hos rusavhengige, forbrytere eller (selv) mordere.»

Enkeltskjebner

Dr. Ruppert er professor i psykologi ved Universitetet for anvendt vitenskap i München.

Han har egen praksis som psykoterapeut og holder foredrag og seminarer i mange land. 22. juli handler med andre ord ikke om nåtid, men er konsekvenser av mangel på kunnskap om menneske(barnets) psykiske, fysiske og mentale utvikling de første barneårene.

Uten kunnskap om offer-overgrepsdynamikken, vil vi aldri kunne forstå hvorfor unge sliter psykisk. Og som nasjon, hvordan komme videre etter 22. juli?

Dette er 22. juli-serien:

I dramaserien «22. juli» følger vi fem hovedkarakterer. På hver sin måte blir de involvert i konsekvensene av terrorhendelsene i Regjeringskvartalet og på Utøya 22. juli 2011.

Anine (Alexandra Gjerpen) dekker terroren som journalist i Aftenposten. Eivind (Øyvind Brandtzæg) må løse utfordrende oppgaver som politimann i Hønefoss. Anne Cathrine (Ane Skumsvoll) tar imot skadde som anestesilege på Ullevål sykehus. Helga (Helga Guren) møter sorgen på nært hold som barneskolelærer. Mads (Fredrik Høyer) er en høyreorientert blogger som inspirerer gjerningsmannen.

Handlingen er basert på det som skjedde i og rundt Regjeringskvartalet og på Utøya, men det er også deler av serien som er oppdiktet. Ingen av karakterene er basert på ekte personer.

Serien har aldersgrense 12 år. NRK anbefaler at barn ser sammen med en voksen slik at man kan snakke om det man ser.

Kilde: NRK

Sara Johnsen er utdannet filmregissør og hennes filmer har høstet både priser og gode anmeldelser fra kritikere.

Hun debuterte som langfilmregissør i 2005 med Vinterkyss norsk kandidat til Oscar og Nordisk råds filmpris samme år.

Hennes andre spillefilm film var Upperdog som hadde premiere i august 2009. Filmen ble den store vinneren under Amanda-utdelingen i 2010, der den mottok pris for beste klipp, beste foto, beste kvinnelige hovedrolle, beste regi og beste film.

Hennes tredje spillefilm, Uskyld hadde premiere under Toronto Internasjonale Filmfestival i 2012.

Fire år senere kom filmen Rosemari hvor mye av handlingen var spilt inn i Hønefoss. Den handlet om et forlatt nyfødt barn som ble funnet på et toalett under en bryllupsfest.

Kilde: Wikipedia

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags