Minnesmerket er ment for å sette et preg på mennesker | Maria Holtane-Berge og Anne-Gry Ruud

MINNESTED: Minnesmerke på Utstranda sett fra Tyrifjorden.

MINNESTED: Minnesmerke på Utstranda sett fra Tyrifjorden. Foto:

Av
DEL

MeningerDet er skremmende å se hvor velregissert og velkommunisert og ikke minst samkjørt historien om 22. juli, 2011 over tid har utviklet seg og har blitt pakket inn i politikk. Det blir kommunisert at dette er større enn oss. Vår helse blir neglisjert i forhold til viktigheten av et politisk budskap om høyreekstremisme og hatretorikk.

For oss er ikke 22. juli og minnesmerke politikk. Det var heller ikke politikk når lokalsamfunnet stilte opp og reddet barn og unge vekk fra Utøya og bedrev livreddende behandling helt uten tanke for ettervirkninger og konsekvenser.

Vi må passe oss for å komme i en situasjon hvor man for å ivareta noen hensyn påfører andre mennesker skade. Denne saken handler nettopp om det.

Feilinformasjon gjør skade

Hvorfor er vi endt opp her? Hvorfor er vi blitt stående alene i en så vanskelig situasjon, og i tillegg blitt omtalt som brysomme? Hvorfor forteller våre egne politikere ting som ikke stemmer? Hvorfor arbeider administrasjonen på en så uryddig og lite tillitsvekkende måte?

Vi er dypt bekymret over at Statsbygg, statens utbygger, kynisk dikterer Hole kommunes administrasjon og bevisst feilinformerer kommunestyret i en kommunal plan. At mennesker som bor lenger unna skal uttale at de ønsker å få ro, slik at de kan gå videre, må ikke gjøre at samfunnet regelrett ofrer de nærmeste naboene som uttrykker at de har det vanskelig og som risikerte egne liv for å redde ungdommene denne dagen.

Vi har også en menneskerett til livsutfoldelse, og barna våre har rett til å vokse opp i trygge omgivelser.

I seks år har prosessen pågått. Den har blitt til som følge av manglende involvering på riktig tidspunkt, og forsøk på snarveier som i ettertid har ført til omkamper.

Ingen medvirkning

Når tidligere kommunalminister Sanner, støttegruppen for 22.juli og AUF annonserte at minnestedet skal ligge ved Utøyakaia kom det som en overraskelse.

Det hadde ikke vært dialog med nabolaget i forkant, selv om vi hadde bedt om dialog rundt en ny lokasjon i flere år med regjering/AP/AUF/Støttegruppen som alle nektet å gå i dialog om plassering. Regjeringen hadde til og med beklaget at vi lokalt ikke hadde blitt inkludert i prosessen rundt valg av Sørbråten.

Det fremstår tankeløst og respektløst å gjenta ekskluderingen ved valg av ny lokasjon. Statsbygg og Aps Martin Kolberg opplyser i media at vi har hatt sjansen til å medvirke på alle måter. Noen synes de har fått medvirke i form av å ha fått informasjon om prosessen, men det er kun de som er for plasseringen og gjerne de som bor langt unna og i praksis ikke blir berørt på samme måte som de som bor nærmest.

Både plassering og kunstverk har 2 ganger blitt valgt uten lokal medvirkning. Psykolog Dyregrov påpeker: «Igjen vil det være viktig å anerkjenne lokalsamfunnet for det de har vært gjennom, og være sensitive til at det er utfordrende å sikre en medvirkningsprosess mot et mål som allerede er bestemt.»

Aldri minnesmerker i boligområder

Det finnes ingen minnesmerker i verden som er plassert i et boligområde. Alle offentlige minnesmerker er plassert på offentlige steder som er lett tilgjengelig. Området som er planlagt som minnested er ikke Utøyakaia, men en tilliggende eiendom , «Utøystua» som Statsbygg har kjøpt til formålet. Det er i realiteten planlagt en 53 meter lang kirkegård, med 77 søyler på 2,5 til 4 meter, med navnene på de drepte inngravert.

Statsbyggs illustrasjoner gir et misvisende bilde av det som blir virkeligheten. Mange mener naboene venner seg til å leve med dette siden vi har klart å venne oss til Utøya. Utøya var der før 22.juli 2011. Et minnesmerke er ment som en påminnelse om de grusomme handlingene som skjedde 22- juli, 2011. Mennesker kan sette et annet preg på Utøya i framtiden. Minnesmerket er ment for å sette et preg på mennesker.

Skjerming hjelper ikke

Psykologiske vurderinger og rapporter konkluderer med at et minnested tett på beboerne vil være en for stor psykisk belastning. Skjerming med beplantning, vegger osv hjelper ikke. Vi reagerer med vantro når Hole Aps ordførerkandidat Tom Olsen opplyser i avisen og sosiale media at ingen vil kunne se minnestedet.

Det er helt feil. Selve utformingen vil ligge noen få meter unna nærmeste naboer og være synlig fra oversiden av FV155 og fra vannet. Området er en viktig del av rekreasjonsområdet i nabolaget.

Hole kommune som planmyndighet ivaretar ikke sitt ansvar ovenfor egne innbyggere etter loven når de via flere krumspring nekter å kreve at plasseringen av et minnesmerke i Norges hardest rammede nabolag blir helsevurdert. Hole kommunes kommunelege og psykiatriske team har aldri kartlagt området, og kommuniserer at de ikke ønsker noen dialog for å ikke bli «farget» av oss når de skal behandle denne saken.

Er det ikke essensielt å tilegne seg mest mulig informasjon om de det gjelder når en skal ta en viktig beslutning? Er det ikke innbyggerne i kommunen de skal ivareta? Som i bukken og havresekken fikk Statsbygg ansvar for å vurdere om den lovpålagte helsekonsekvensutredningen er nødvendig å gjennomføre, bukken og havresekken.

Konsekvensutredning

Klinikk for krisepsykologi (KKP) ved Atle Dyregrov fikk oppdraget og konkluderte med at det ikke var nødvendig med en helsekonsekvensutredning. Dette konkluderte de uten å snakke med noen langs Utstranda.

Dette var ingen overraskelse, Dyregrov uttalte allerede i 2016 følgende om minnestedssaken: «– De som står høyest i hierarkiet over de rammede, er de etterlatte, deretter de overlevende og så hjelpere og naboer. Det er viktig å lytte til naboene, men når det er tatt en politisk beslutning, må en kunne respektere det og ikke tenke at dette vil føre til langvarige psykologiske lidelser». Professor Dyregrov hadde konkludert mer enn to år tidligere som han konkluderte i rapporten 20.12.2018.

Nabolaget rundt Utøystua ønsker å komme videre i sine liv uten hele tiden å bli minnet på de traumer de ble utsatt for. Plasseres et minnested i nabolaget med den strøm av gjester/turister dette naturlig nok vil medføre så fremstår slikt å være svært uheldig for de som bor i nærheten.

Dyregrov sier følgende i sin rapport: «Utøyakaia fremstår som et godt valg fordi det kjennes relevant for de mest berørte (etterlatte), men er fullt ut en påkjenning for berørte i nabolaget. Sistnevnte gruppe kan dermed ha behov for hjelp til å håndtere den psykososiale belastningen de omtaler, både når det gjelder påminnere og opprettholdelsen av hverdagslig aktivitet og rekreasjon.

De bør også bli tatt på alvor når det gjelder bekymringene for at etableringen av et minnested vil føre til at tilhørende aktiviteter, samlinger og markeringer vil fortsette og eventuelt øke.»

KKP konkluderer selv med at dette er en stor belastning. Det er påfallende at verken stat, kommune eller KKP er opptatt av å vurdere om det er andre lokasjoner for et minnested som vil redusere belastningen.

Veien videre

Nå må kommunen påse at det blir avklart om de forskjellige grupperingenes behov er uforenlig i forhold til «Utsikten». Dette gjøres med en ordentlig utredning av forslaget slik at alle forhold kommer riktig frem. Først da kan de med trygghet ta en best mulig beslutning, som gjør at prosessen kan avsluttes.

Nye politikere skal velges og vi oppfordrer nytt kommunestyre til å komme på befaring før saken skal behandles for å påse at alle er godt informert.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags