Hvorfor alt hatet mot Utøya og minnesmerket? | Kristian Tveter

NÆRHET: - Jeg ville satt pris på minnesmerkets nærhet fordi det da var et sted å gå til for å sitte ned og søke etter ro i sinnet, mener Kristian Tveter.

NÆRHET: - Jeg ville satt pris på minnesmerkets nærhet fordi det da var et sted å gå til for å sitte ned og søke etter ro i sinnet, mener Kristian Tveter. Foto:

Av

Jeg har undret meg over denne motstand mot ethvert minnesmerke over de falne, der minnesmerket hører hjemme, der det bør stå.

DEL

Meninger Minnesmerket hører hjemme på kaia, men hvis det skulle ligge et annet sted, måtte muligens ligge ved hotellet som ble et forløsende sted fra drap til liv hvor tryggheten var. Men det er allikevel underordnet. Minnesmerket hører hjemme ved kaia.

LES OGSÅ: Utøya-kaia best egnet som minnested | Hege Irene Fossum

Motstanden mot minnesmerkets plassering virker som den stikker dypere tilbake i tid før massakren. Er det en gammel konflikt eller misnøye med Utøya/AUF som ligger i bunnen?

Jeg får inntrykk av det, og det toppes med innlegget «Årene går, hatet består». Et minnesmerke på «Utsikten» er ingen god plassering. Et minnesmerke bør ligge tett opp til stedet der det hente.

Selvfølgelig er plasseringen politisk, også om det ble liggende ved «Utsikten». Det er alltid en agenda, også partipolitisk, det er slik enten det er AUF eller det hadde vært Høyre som rådde over øya. En skal være glad det er politisk styring som setter retningslinjer på hvordan ting skal være eller ikke være. Uten politisk styring blir det kaos og anarki.

Jeg kan forstå at det som skjedde der er traumatisk, spesielt hvis en opplevde på nært hold. Når en har opplevd noe slikt så sitter traumene godt fast uavhengig hvor minnesmerket plasseres.

Da vil en måtte leve med det døgnet rundt. Jeg ville, hvis jeg var i en slik situasjon, satt pris på minnesmerkets nærhet fordi da var det et sted å gå til for å sitte ned og søke etter ro i sinnet.

LES OGSÅ: Minnestedet etter 22. juli har gått under radaren | Anette Morén

Om Norge kommer seg videre, må utgangspunkt for læring være ny og relevant kunnskap står det videre å lese. Om læringen må være ny, vel, jeg vil heller si læringen ligger i historien. Hvorfor gjentar historien seg?

Hvorfor har høyreekstremismen fått slik framgang? Jeg kunne stille mange spørsmål om det, og kommet med betraktninger.

Relevant må læringen være, og læringen er ikke avhengig av verken Utøya, «Utsikten» eller et universitet. Skolen er et viktig sted for slik læring, men minst like viktig er hjemmet. Vi har alle et ansvar som vi ikke kan fraskrive oss.

Om AUF ser det som en god ide å ha kunnskapsformidling om terror og høyreekstremisme på øya vil det nok bli like tilgjengelig for alle som ønsker å kurses uansett politisk ståsted. Slik læring bør og må ut til flere steder enten det er Alta eller Arendal.

Årene går, hatet består. Minnet vil alltid være der. Øya og ferjeplassen vil alltid være der og minne om det som skjedde. AUFs aktivitet og sommerleir vil alltid være der. Hatet består!

Det var hatet som drev Ander Behring Breivik til sine handlinger. Hatet mot et sosialt samfunn med plass til alle, her til lands spesielt Arbeiderpartiet og AUF, Brenton Tarrant på New Zealand mot en moske og Phillip Manshaus i Bærum mot en moske og mange andre slike hendelser, også tidligere mor moskeer.

Alt dette hatet i troen på «hvit makt» Et hvit Europas verdensherredøme. Et nazifisert verdensbildet. En trenger ikke en ny læring, men en adekvat læring så en får bukt med alt dette hatet.

LES OGSÅ: Tankar om minnesmerket | Sverre Thune

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags