Terje Andersen: Utelivsbransjen i en uverdig gapestokk

KRITISK: Terje Andersen er kritisk til både Ringerikes Blad og Ringerike kommune i deres håndtering av utelivsbransjen.

KRITISK: Terje Andersen er kritisk til både Ringerikes Blad og Ringerike kommune i deres håndtering av utelivsbransjen. Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel

Ringerikes Blad har de siste dagene mesket seg i saker om alkohollovens underfundigheter. Er avisens dekning nyttig for deg og lokalsamfunnet? Tar de tilstrekkelig hensyn til at dette faktisk handler om mennesker?

DEL

MeningerRingerikes Blads samfunnsansvar handler blant annet om å følge med på at lover og regler håndheves. Skjer overtramp eller ditto unnfallenhet, er det avisens plikt å «være på ballen». Spørsmålet er om avisens dekning av serveringsbransjen generelt og av skjenkekontrollen spesielt, er balansert, god og i tråd med pressens idealer. Spørsmålet er om avisens dekning tilfører noe som helst av verdi?

Gjennom mange år har skjenkekontrollenes prikker og Mattilsynets smilefjes, vært «godt stoff» i RBs spalter. Det har mange fått erfare. RB bør være bevisst på hvilken belastninger de utsetter bransjen og deres ansatte for, når de gir selv bagatellmessige regelbrudd bred omtale.

Bak disse sakene skjuler det seg alltid fortvilte ansatte og eiere, som opplever dette som krevende.

Dette er en bransje som er vant til litt av hvert, og som respekterer at kontroller gjennomføres. Likevel fortviler bransjen over hvordan dette praktiseres, og hvilken negativ publisitet det alltid medfører. Der noen har anledning til å putte på advokathjelp, må den lille driveren på hjørnet putte på ekstra innsats for å minimere skadevirkningene.

Terje Andersen

Hønefoss

Belastende strategi

Gapestokk-strategien er såpass belastende at de fleste eiere og drivere legger seg paddeflate når avvik påpekes. Dette skjer nærmest konsekvent, selv om mange har lyst til å protestere høylytt – både over flisespikkeriet og avisens dekning. Vi ser eksempler på at serveringssteder velger å legge ned sin virksomhet (og sine arbeidsplasser) som følge av en mer eller mindre bagatellmessig «strekmunn». Det er trist!

Det siste eksempelet på gapestokken i praksis, var utestedet som ble idømt åtte prikker, fordi en ansatt ble påstått å være beruset på jobb (eller snydens full, som RB valgte å skrive).

Det må være et tankekors hvordan en tilsvarende episode hadde blitt taklet hos f.eks. Ringerikes Blad eller i Ringerike kommune. Om en full person hadde vært på jobb på disse arbeidsplassene (hvilket garantert har skjedd), ville gode kollegaer slått en diskret og varm ring rundt vedkommende. Jeg er overbevist om at han eller hun hadde fått den støtten og hjelpen vedkommende trengte. Saken ville aldri blitt omtalt i media – med mindre liv og helse sto på spill.

Da blir det dobbeltmoralistisk, ufølsomt og skammelig at den samme avisen, og den samme kommunen oppfører seg totalt annerledes når «ulykken» rammer andre. Den aktuelle pub-saken får bred oppmerksomhet i avisen, og kommunen truer med å stenge virksomheten. Det er empatien man får fra det offentlige Ringerike, og fra lokalavisen.

Ingen spørsmål stilles

Aldri har jeg opplevd at RB har stilt kritiske spørsmål til hvordan kontrollregimet praktiseres. Aldri har jeg opplevd at avisen har brukt ressurser på å gå systemet etter i sømmene.

Det er sikkert fordi tilsynet er godt og fornuftig, tenker du kanskje?

Sannheten er at det er all grunn til å være våken mot all offentlig maktutfoldelse – det er pr. definisjon pressens oppgave. Ringerikes Blad mangler neppe kompetanse. Dette handler om prioriteringer og budsjetter. Det gjør det ikke mindre urovekkende. Resultatet er uansett at RB i (altfor) mange sammenhenger framstår som et nyttig mikrofonstativ for kontrollører og byråkrater (og dessverre også for mange andre maktpersoner i lokalsamfunnet).

Hva burde Ringerikes Blad gjort?

De kunne startet med å stille spørsmål ved systemet, og ved kommunens prioriteringer i ruspolitikken. Er det i 2017 hensiktsmessig å fotfølge serveringsstedene tettest mulig, framfor å bruke flere ressurser i arbeidet med de utsatte gruppene i samfunnet. Det er IKKE de som hygger seg med en halvliter på et utested en fredagskveld.

Ringerikes Blad kunne avslørt hva Ringerike kommunes kontrollregime koster skattebetalerne. Vi kunne fått en diskusjon rundt kommunens kostnader sammenlignet med landsgjennomsnittet, og hvordan pengene eventuelt kunne brukes mer forebyggende og effektivt.

Dersom Ringerikes Blad hadde giddet, kunne de avdekket at Ringerike kommune er usedvanlig nidkjære i sine kontroller, og at kommunen bruker dobbelt så mange skattekroner pr. utested(!) – sammenlignet med nabokommunene Hole og Jevnaker (tall fra 2016).

De kunne stilt spørsmål ved at kontrollene på Ringerike er overlatt til et knøttlite privat selskap, som sikkert er strålende fornøyd med kontrakten de har med kommunen, og som utvilsomt motiverer dem til å levere resultater.

– Ikke likhet for loven

Hvis Ringerikes Blad hadde giddet, kunne de avdekke at Ringerike kommune kaster om seg med prikker, mens nabokommunene Hole og Jevnaker ytterst sjelden ilegger noen en eneste prikk (ingen prikker delt ut i 2016 – verken i Hole eller på Jevnaker)

Ringerikes Blad kunne avslørt at «puben på hjørnet» får prikker over en lav sko for bagatellmessige bilder på sine Facebook-sider, mens store aktører slipper unna med bilder og alkoholomtale som framstår vesentlig mer direkte. Hadde Ringerikes Blad hatt tid, kunne dette medført viktige diskusjoner knyttet til den ytterst ubehagelige mistanken om at det IKKE eksisterer likhet for loven.

Om Ringerikes Blad hadde hatt tid, kunne de spurt skjenkemyndighetene om det er korrekt at de har vært kjent med dette konkrete forholdet i årevis – uten å reagere. Når Ring Blad unnlater å behandle dette stoffområdet på en ansvarlig journalistisk måte, svikter de sitt publikum, og dessuten de idealene som gjør pressen til en viktig faktor i samfunnet.

Avisen må vokte seg mot å ende opp som en uvesentlig parentes – ala den «Handlingens Menn» hang opp på veggen på kraftstasjonen – den med de to unevnelige bokstavene...

Du kan mobbes – fritt!

Du som definerer deg som en vanlig «mann/kvinne», som attpåtil er «umoralsk» nok til å gå på pub, sitter kanskje igjen med en dårlig smak i munnen. I så fall har du grunn til det!

Du tilhører den sfæren som står lagelig til for hogg fra moralister som sjelden er på pub, og som i liten grad aner hva utelivet handler om. Din livsførsel kan direkte og indirekte mobbes fritt, og ditt stamsted kan enkelt påføres belastninger som få andre i samfunnet opplever. Slik er virkelighetens verden.

Spørsmålet blir: Bør det fortsette slik?

NB: Undertegnede har enn så lenge en liten, passiv eierpost i Kooperativen. Stedet har vært i skjenkemyndighetenes søkelys en rekke ganger. I årenes løp har Kooperativen fått flere prikker. Flere ganger for kuriøse regelbrudd, som siden har blitt omtalt i nasjonale medier som eksempler på et besynderlig og rigid kontrollregime. Kooperativen er stolt av den jobben våre ansatte gjør for å takle den «umulige» oppgaven det er å tekkes lokale skjenkemyndigheter. De har også stått imponerende rakrygget gjennom negative avisomtaler. Vi våger påstanden at få andre yrkesutøvere lever med et så stort press for en så moderat timelønn som våre og andre bransjefolk. Vi våger også påstanden at få andre yrkesutøvere opplever et så amatørmessig og tilfeldig kontrollregime på sine arbeidsplasser.

Tenk på det neste gang du bestiller en halvliter en sen lørdagskveld!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags