Utdanningsforbundet: Budsjettene og økt kvalitet i skolen

Utdanningsforbundet på Ringerike er bekymret over situasjonen i Ringeriksskolen.

Utdanningsforbundet på Ringerike er bekymret over situasjonen i Ringeriksskolen. Foto:

Artikkelen er over 3 år gammel

– Ringeriksskolen har over tid skjært dypt på personal og drift, og fremstår nå som en minimumsløsning som ensidig fokuserer på å få mest mulig ut av hver enkelt ansatt, står det å lese i dette innlegget signert styret i Utdanningsforbundet Ringerike.

DEL

Leserinnlegg Ringerike kommune har som uttalt mål i Handlingsprogram 2017-2020 at «Kvaliteten i Ringeriksskolen skal økes ved å rette fokuset på de faglige resultatene.»

Hvordan de har tenkt å gjennomføre dette med årlige nedskjæringer, sier de lite om. Ringeriksskolen har over tid skjært dypt på personal og drift, og fremstår nå som en minimumsløsning som ensidig fokuserer på å få mest mulig ut av hver enkelt ansatt. Likevel skal det årlig kuttes med 1 prosent for sektoren, noe som i praksis betyr færre voksne pr. barn.

84 mill. i overskudd

Dette står i skarp kontrast til overskuddet på 84 millioner kroner i 2016. Kommunen slår selv fast i handlingsplanen at et overskudd på 40 millioner gir muligheter for stabil og forsvarlig drift, i tillegg til å ivareta kommunens økonomiske handlekraft på sikt.

Allerede i perioden 2014 til 2015 sank kommunens nettoutgifter pr. elev med kr. 3.500,- Med det ligger kommunen godt under gjennomsnittet sammenlignet med tallene for Kostra gruppe 13, som tilsvarer kommuner med lignende størrelse.

På samme tidspunkt vedtok også kommunestyret å be rådmannen «intensivere arbeidet for å bedre resultatene, slik at målet om at Ringerikselevene skal ligge over landsgjennomsnittet med henhold til mestringsnivå i lesing, regning og engelsk oppnås, samt for å heve gjennomsnittlig grunnskolepoeng».

Bekymringsmeldinger

Sett utenfra virker dette som en underlig form for årsak/virkning som kommunestyret legger opp til. Som et apropos kan det også nevnes at antall bekymringsmeldinger til barnevernet steg med over 32 prosent i samme periode.

Hvis dere politikere mener alvor med at kvaliteten i Ringeriksskolen skal økes ved å sette fokus på faglige resultater, så vis at det er dere som bestemmer, og sørg for at vi har nok lærere i skolen!

Gruppestørrelsen i de praktisk/estetiske fagene er nå enkelte steder så store at teoretisk undervisning er eneste utvei. Er det sånn at politikerne ser dette som en sparemulighet ved å slå sammen kunst og håndverk med mat og helse, og la dem tegne det de kunne ha spist? Billig poeng, men likevel skremmende reelt i skolehverdagen. I den forbindelse er det på sin plass å minne om § 8-2 i Opplæringsloven som slår fast at «Gruppene må ikkje vere større enn det som er pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarleg».

Når vi tar med at Ringerike kommune er blant dem som bruker minst av sine netto utgifter på barnehage og kun 54 % av gjennomsnittet på kulturskolen, sitter vi igjen med et bilde av en kommune som bygger ned tilbudet til den oppvoksende generasjonen. Spørsmålet er hvordan denne prioriteringen oppfattes blant nye innbyggere som kommunen ønsker å tiltrekke seg de nærmeste årene.

Hvem bestemmer

Som en profilert skolepolitiker fra flertallspartiene sa på Utdanningsforbundets debatt før lokalvalget i 2015 «Det er ikke rådmannen som bestemmer budsjettet, det er politikerne!»

Hvis dere politikere mener alvor med at kvaliteten i Ringeriksskolen skal økes ved å sette fokus på faglige resultater, så vis at det er dere som bestemmer, og sørg for at vi har nok lærere i skolen!

LES OGSÅ: Mons-Ivar Mjelde: Hva mener partiene om skolen?

LES FLERE SAKER OM SKOLE OG UTDANNING:

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags