Nævra og Haltbrekken: Norsk landbruk, Europa og ulven

Ulv: Arne Nævra og Lars Haltbrekken ønsker å få tydelig fram at for landbruket som helhet, betyr vår nåværende ulvebestand svært lite.

Ulv: Arne Nævra og Lars Haltbrekken ønsker å få tydelig fram at for landbruket som helhet, betyr vår nåværende ulvebestand svært lite. Foto:

Norsk landbruk er presset fra mange hold. For oss som er glad i utkantjordbruket og er stolte av norske bygder er det leit å registrere at rundt tre gårdsbruk blir lagt ned hver dag her i landet.

DEL

Lokale nyheter – 5 kr for 5 uker

LeserinnleggHele samfunnets iver etter sentralisering og effektivisering legger ned post- og bankfilialer, meierier, slakterier, jernbanestasjoner osv.

Dette, sammen med jordbruksoppgjør som i stor grad ivaretar de store, mer enn de små, rammer ikke minst jordbruket i distriktene hardt. Denne utviklinga et resultat av stortingsflertallets klare ønske om åpne dører til utlandet, at vi skal ta del i en globalisering styrt av avtaler som WTO og EØS.

For å henge med i effektiviseringen, må bonden bruke mye kraftfor som er basert på import av soya fra Brasil. Hvor blir det av slagord som kortreist mat, økologisk produksjon og utnyttelse av norsk grovfor i dette bildet?

Produksjonsmålene, der kvantitet er viktigere enn kvalitet, har skutt fart under den blå-blå regjeringa. Noe av det første daværende landbruksminister Listhaug fra Frp gjorde var å doble konsesjonsgrensene for kyllingproduksjon. Bonden må satse større og større for å henge med. 13 % av bøndene i Norge har over 4 mill. i gjeld.

Ikke samsvar

Ære være Småbrukarlaget som i flere omganger har brutt jordbruksforhandlingene på grunn av dette. SV ville sende jordbruksoppgjøret i år tilbake til regjeringa siden vi mente resultatet slett ikke samsvarte med Stortingets syn på norsk jordbruk.

Ifølge en undersøkelse fra Agri Analyse ser bare 14 prosent av bøndene lyst på utviklinga for næringa. Det forstår vi godt.

Midt oppi dette får vi ulvedebatten. Vi skal ikke her gå nærmere inn på argumentene om frykt eller tap av inntekter på elgjakt. Men vi skjønner at frykten oppleves personlig og ekte, selv om det ikke er noen faktabasert grunn til redsel for ulven. At ulven tar hjortevilt, er åpenbart. Den lever av det. Men det har vært umulig å oppdrive gode undersøkelser som klart viser at nedgangen i elgbestanden har vært større innenfor ulvesonen enn utenfor.

At ulven tar hjortevilt, er åpenbart. Den lever av det. Men det har vært umulig å oppdrive gode undersøkelser som klart viser at nedgangen i elgbestanden har vært større innenfor ulvesonen enn utenfor.

Betyr svært lite

Det vi imidlertid ønsker å få fram tydelig, er at for landbruket som helhet, betyr vår nåværende ulvebestand svært lite. Det er ytterst få sauetap til ulv innenfor sonen, og utenfor får ulven stort sett ikke lov å være. De fleste som går vestover – inn i saueområder - gis det fellingstillatelser på. Før de blir skutt, rekker de å ta noen av de to millioner sau som går fritt på beite. Likevel: av de rundt 45 sauene som dør hver eneste time i sommerhalvåret, er rovdyr totalt bare ansvarlig for rundt ni. Av disse er streifulven ansvarlig for 1. Resten, over 80 prosent, dør av andre årsaker, som flåttbårne sykdommer, mark, giftige planter, ryggvelt, fall osv.

Om vi skal ha en ulvesone et sted der det er absolutt minst konflikt med landbruket, så er det der den ligger nå. Vi kunne utmerket ha utvida den litt nordover, der det ikke er sau, men det ville ikke Stortinget være med på. Ulvene regulerer til en viss grad sjøl bestanden innenfor sonen. Dvs, de har sine 1000 kvadratkilometers territorier som de forsvarer slik at ingen andre ulver får etablere seg. Teoretisk er det plass til ca. 17 flokker innenfor ulvesonen!

Etter telling forrige vinter har vi nå sju helnorske ulveflokker. Vår påstand er at disse omtrent ikke gir mer skade på sau enn tre flokker. Hva med valpene da? Kan ikke de invadere saueområdene vestover? Nei, det er hele poenget. Omtrent 100 prosent av norskfødte valper vandrer ikke over Glomma vestover. De vandrer østover, inn i de sentrale områdene for den skandinaviske bestanden, stort sett til Sverige. Det er svenske ungulver som vandrer vestover – forbi norsk ulvesone og skaper trøbbel for norsk sauenæring. Dette er grundig dokumentert og lett å finne i offentlige publikasjoner. Med andre ord, det er ikke Stortinget eller den norske regjering som bestemmer hvor mye saueskader vi skal ha, men den svenske riksdagen.

Klima og miljøminister Vidar Helgesen gjorde det helt riktige, han avslo å skyte ulvene innenfor sonen, på grunn av forpliktelsene i Bernkonvensjonen og i Naturmangfoldsloven. Han kunne ikke åpne for jakt når skadepotensialet fra ulven er så lite. Man skriver da ikke under avtaler eller vedtar lover for moro skyld? Man kan ikke la Sverige ta hele ansvaret for å bevare en truet art i Skandinavia. Norge er nå et av de landene i Europa med minst rovdyr i naturen. Tyskland har over 30 ulveflokker! Italia har over 600 ulver, med sju millioner sau på beite. Selv Danmark har planer om flere ulveflokker. Lille, kultiverte Danmark!

Bred allianse

Ulv og sau kan ikke gå sammen. Å tro på det, er å lure seg sjøl.

Ulv og sau kan ikke gå sammen. Å tro på det, er å lure seg sjøl. En eneste ulv kan gjøre store skader om den slipper til. Derfor må ulv og sau skilles i tid og rom. Ulvesonen er et middel for å oppnå dette. Da er det absolutt mulig å si ja, takk begge deler.

Vi syns det er leit om den grønne alliansen mellom bønder og naturvernere for levende bygder og norsk sjølråderett, som har vært sterk helt siden neiflertallet mot EU i 1972 og 1994 skulle ødelegges av vernesaker som bondeorganisasjoner tradisjonelt er imot. Disse organisasjonene trenger mer enn noen gang denne brede alliansen mot globalisering, effektivisering, stordrift og EU-tilpasning. Ikke minst småbrukeren, som utgjør ryggraden i norsk landbruk og bosetting, burde alliere seg med alle grønne krefter som ønsker inntektsopptrapping for mindre enheter, kortreist og trygg mat, bedre dyrevelferd og kvalitet framfor kvantitet. Vi håper virkelig alliansen overlever ulvedebatten. Til våren trengs den mer enn noen gang når den blåblå regjeringa kommer med nye krav om effektivisering av landbruket gjennom sine krav i jordbruksoppgjøret.

LES OGSÅ:

Arne Nævra, stortingskandidat Buskerud SV og naturfilmskaper. Lars Haltbrekken, stortingskandidat Sør-Trøndelag SV

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags