Bør vannmålersaken tas opp igjen? | Eyvind Uppsata

IGJEN?: – Bør vannmålersaken tas opp på ny, spør Eyvind Uppsata.

IGJEN?: – Bør vannmålersaken tas opp på ny, spør Eyvind Uppsata. Foto:

Av
DEL

MeningerI et svarinnlegg på nettet til mitt innlegg i avisen, skriver Karl Erik Melbye at det er mulig jeg kan finne formuleringer i vedtektene som skulle tilsi at vi kjøper vann, men at det ikke er korrekt, vannverket selger ikke vann, sier han.

Med det sier han at vedtektene ikke er korrekte.

Nå er det nå engang slik at vi bor i et demokratisk samfunn hvor vi har lover og forskrifter og vedtekter. Heldigvis kan verken enkeltpersoner eller grupper endre eller fortolke et eneste ord for å gi det en annen mening, selv om det skulle være ønskelig for å ha støtte for det i sin argumentasjon i en sak.

Jeg skjønner at det kan være ergerlig. Men det hjelper ikke. I en rettsstat er det bare rettsvesenet som kan fortolke lover og vedtekter.

Vedtektene kan endres etter en bestemt prosedyre. De kan ikke endres i et medlemsmøte, ikke i et ekstraordinært årsmøte, bare i et ordinært årsmøte. Og å forandre til noe annet, det at medlemmene er kjøpere av vann, vil jo forandre noe av selve grunnlaget for at de bygde vannverket, selve formålsparagrafen.

En så stor endring av nettopp denne paragrafen, selve grunnlaget for byggingen av vannverket, det vil nok kreve fire femtedels flertall av de avgitte stemmer for å bli vedtatt. Selv et så stort flertall som det ble på det ekstraordinære årsmøtet, ville ikke være nok.

Er en i tvil om hva som er riktig i et foretak, er eneste måten en kan finne det ut på, å gå til lovene og vedtektene for å se hva som står der. Kan en ikke dokumentere det ut fra lov eller vedtekt, blir det bare påstander, har argumentasjonen ingen verdi.

Etter vedtektene paragraf 3 er medlemmene kjøpere av vann. Og vannet kjøper de fra vannverket. Vannverket har solgt vann i 70 år. Og siden det er så strenge regler for å endre denne paragrafen, er det vel grunn til å tro at det vil fortsette slik i fremtiden.

Melbye har også en merkelig måte for å splitte opp prisen på vannet. Kjøper jeg en liter melk, betaler jeg 17 kroner. Det består av prisen for melken, distribusjon, pasteurisering, tapping og salg. Alle slike utgifter fordeles på antall solgte enheter. Noen annen måte å prissette varer på har jeg aldri verken sett eller hørt om før. Kan det gis noen eksempler på at dette brukes ved salg av varer?

Til nå har jeg ikke sett noe svar fra Torgersbråten på mitt første innlegg i avisen. Men å ikke svare, er jo i realiteten også et svar. Betyr det at han har lest vedtektene, og etter det ikke har noen motforestillinger mot det jeg skrev?

Forholdet nå er vel litt problematisk. Siden det er klart etter vedtektenes paragraf 3 at medlemmene er kjøpere av vannet, må vel aksjonsgruppen mot innføring av vannmålere i sin argumentasjon ha feilinformert om dette. Og akkurat dette var en viktig del av deres argumentasjon. Ingen av partene nevnte heller miljøgevinsten. Den er ikke stor, men vi kjenner jo til dette med mange bekker små, og symbolbetydningen.

Spørsmålet blir da om saken bør tas opp igjen på kommende årsmøte? Selv om resultatet skulle bli det samme, blir det likevel en forskjell. Alle vil da stemme på bakgrunn av riktig informasjon.

Det kunne være interessant å høre hva medlemmer i vannverket, og spesielt lederne i aksjonsgruppen mot vannmålere, mener om det?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags