Er forurensningsfaren i Tyrifjorden vurdert? | Torgeir Haave Bentsen

URENT VANN? - Tyrifjorden har i generasjoner mottatt utslipp fra en rekke treforedlingsbedrifter og annen forurensende virksomhet, påpeker  Torgeir Haave Bentsen i dette innlegget.

URENT VANN? - Tyrifjorden har i generasjoner mottatt utslipp fra en rekke treforedlingsbedrifter og annen forurensende virksomhet, påpeker Torgeir Haave Bentsen i dette innlegget. Foto:

Av

Torgeir Haave Bentsen stiller spørsmål ved vannkvaliteten i Tyrifjorden.

DEL

MeningerVassdraget fra Randsfjorden og fossene nedover har i generasjoner laget arbeidsplasser og gitt levebrød for mange familier. Men, med påvisning av giftstoffene PFAS i produksjonsprosesser og lagring i elveløpet underveis, har skyggesider blitt avdekket.

PFAS (per- og polyfluorerte alkylstoffer) opptrer i 4.500 varianter, og brukes blant annet ved impregnering av yttertøy, i matemballasje, kosmetikk, skismurning, teflonstekepanner, rengjøringsprodukter, maling, papptallerkener, bakepapir og muffins. Produktene blir vann- og fettavstøtende.

LES OGSÅ: Vi folkevalgte kom ingen vei med drikkevannskilden Tyrifjorden | Torbjørn Røberg

Helsefarlig

Men stoffet er helsefarlig. Norges Geotekniske Institutt (NGI) og Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har på oppdrag av Miljødirektoratet undersøkt forurensningsnivåene for PFAS flere steder i Tyrifjorden og elvene som renner ut i innsjøen. Kanskje overraskende: gjennomgående lavere forekomster av PFAS i Steinsfjorden enn i Nordfjorden, Storfjorden og Holsfjorden. Lite vannutskifting bra, i denne sammenheng?

Tidligere undersøkelser har påvist høye konsentrasjoner av PFAS i lever i abbor i Tyrifjorden. Svært langsom nedbrytning, og hoper seg opp over tid. PFAS i kroppen gir høyere blodtrykk, øker faren for nyrekreft og brystkreft hos kvinner.

Nordisk Ministerråd har kartlagt kostnadene i tiltak for å løse de helsemessige problemer som PFAS-stoffene medfører. Årlige utgifter er mellom 21 og 35 milliarder danske kroner pr. år.

Mattilsynet advarer

Miljødirektoratet melder at Mattilsynet advarer folk mot å spise abbor fra Tyrifjorden, Randselva og Storelva. I tillegg til PFAS er påvist høye nivåer av kvikksølv og andre organiske miljøgifter i fjorden.

Papirproduktfabrikken på Viul i drift fra 1964, og fra 1999 til 2013 Huhtamaki Norway AS, er en hovedkilde. Fabrikken er nedlagt, men det skjer fortsatt avrenning fra massedeponier i fabrikkområdet. Konsentrasjonen av PFAS er 1.000 ganger høyere nedstrøms- enn oppstrøms i fabrikkområdet.

LES OGSÅ: Randselva er glemt | Sindre Nørgaard

Bedriften er av Miljødirektoratet pålagt å rydde opp i forurensning i sedimenter, vann og på land. Med frist 1. januar 2020, ifølge direktoratets sjef Ellen Hambro. Men fjerning av tusener tonn giftholdig slam er svært utfordrende teknisk og økonomisk. Og neppe overkommelig for en nedlagt fabrikk. Så, hva skjer?

Flere lokale kilder er påvist. Forskningsrapportene omtaler industriområdet på Follum, Norpapp, Hønefoss Krom og Nikkel, avløpsrenseanlegg, diverse deponier, jordbruk ved bruk av slam fra renseanlegg, flyplassen på Eggemoen, NAF-anlegget.

Men i tillegg til Viul framheves spesielt brannstasjonen og bruk av brannskum, med avleiring i ledningsnett og kummer med PFAS-konsekvenser.

Drikkevannskilde for Hole

Tyrifjorden leverer drikkevann til Hole kommune. Med vanninntak utenfor Bønsnes, på 60 meters dyp øst for Frognøya. Vannbehandling ozon/biofilter for fargefjerning og desinfeksjon med UV-bestråling. Hva med PFAS-status i inntaksområdet?

Tyrifjorden er drikkevannskilde for mange kommuner. I tillegg til Hole kommune Asker og Bærum (ABV) og Lier (Glitre vannverk). Snart også Oslo kommune. Det er en regional utfordring å sørge for at tilførsel av giftige stoffer til Tyrifjorden blir stanset.

Ringerike vannverk på Kilemoen består av seks grunnvannsbrønner i dødisgroper. Leverer førsteklasses vann til 25.000 innbyggere, renset for mangan, og er ozonbehandlet. Har kapasitet til 60.000 abonnenter. Men neppe aktuelt å være redningsplanke for Hole, om fjordvannet må melde pass!

Oslo utredet i årevis vanntilførsel fra Randsfjorden, men vurderte at kostnadene ville bli større enn ved tilførsel fra Holsfjorden. Holsfjorden ble valgt. Oslo kommune har besluttet å etablere vanninntak gjennom en råvannstunnel (25 km) mellom Holsfjorden og Huseby.

Med kapasitet på 5,7 kubikkmeter pr. sekund. Tilsvarer 3,6 prosent av vanntilsig i Tyrifjorden. Daglig uttak er beregnet til 0,6-0,7 kubikkmeter pr. sekund, så lenge det er normal drift i Oset renseanlegg ved Maridalsvannet.

Forurenset?

Er forurensning av fjordvannet vurdert? I Oslo kommunes «Beskrivelse av tiltak og konsekvenser av vannuttak fra Holsfjorden (10/12 2018) heter det at «Holsfjorden er godt egnet som drikkevann, bakteriologisk er fjordvannet av generell god kvalitet». Men PFAS-utfordringer er ukjent eller ignoreres. Overraskende!

LES OGSÅ: – Lag krafttunnel fra Randsfjorden til Steinsfjorden!

Randsfjord-alternativet ble anbefalt av mange, og burde vært valgt. Kombinert med felles tunnel for vann til utvidet kraftverk i Åsa, og videre til Oslo via kort sidetunnel opp til oppdemmet Damtjern via Storflåtan og til Langlivannet. Ville gitt åpning for etterlengtet vanngjennomstrømning i Steinsfjorden. Og åpnet for alternativ vannverk i Hole kommune.

Vannkvaliteten i Randsfjorden er langt bedre enn i Tyrifjorden. Ikke overraskende: Tyrifjorden har i generasjoner mottatt utslipp fra en rekke treforedlingsbedrifter og annen forurensende virksomhet. Som Randsfjorden har unngått.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags