Gå til sidens hovedinnhold

Frank Olav Kristensen: Vi bruker naturen feil

Artikkelen er over 5 år gammel

«Problemet er globalt og det er flatehogst av skog som er årsaken», skriver Frank Olav Kristensen om en del av utfordringene man nå opplever i naturen. Flatehogsten har skylden, forfekter han i dette leserinnlegget.

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Vannet er nesten borte i bekker og elver på grunn av flatehogst.

Slik har det blitt de siste 20 årene. Gressveksten har økt, og vannene har grodd igjen. Det er mange som ikke tenker over at hver eneste myr tidligere har vært et åpent vann.

Fra rundt 1945 kom flatehogsten. Fram til da gikk vi på barnåler i skogen. Etter at flatehogsten kom, har gresset fått anledning til å bli tykkere.

Nå er gressmatta så tykk mange steder at den holder på vannet, slik at det ikke kommer fram til bekker. Fordampingen skjer fra gressmatta.

Vi får oftere regn, kanskje for ofte. Vi kan ikke bare sitte stille og se på dette. Flatehogsten endrer livene våre. Dette har jeg også sett i USA og Canada.

Jordbruket kan få vanskeligheter med for mye vann på grunn av hyppig og voldsomt regn.

Vi må være forsiktig med å sette skylden på noen for utviklingen som har skjedd. Ingen kunne se for seg det som ville komme.

Problemet er globalt og det er flatehogst av skog som er årsaken.

Nesten tomt for vilt

På Krokskogen blir det solgt jaktkort ubegrenset.

Det er skogeierne som steller med dette, og de har ikke riktig forhold til viltstell. Småviltet er nå nesten borte.

Tidligere når det var lite storfugl ble jakten begrenset til jakt på hannfugl. Når det gjelder elg er bestanden nede på et minimum nå.

Flere som har gått mye i Krokskogen denne sommeren og høsten har nesten ikke sett elg.

Når det ikke finnes dyr på et sted, blir jakta flyttet til et annet sted, så lenge det går. Vi kan ikke sitte stille og se på at det som er igjen av vilt blir slaktet ned.

Løvskog tar overhånd

Jeg har ei hytte ved Tyrifjorden og har bestandig før fått bra med ørret i nærheten av den.

De siste årene har jeg bare fått en på garn.

Løvskogen har tatt helt overhånd. Der det tidligere var stein og sandbunn ligger det nå et tykt lag med slam av råttent løv.

Fisken er borte. At det ble sluppet ørret for 1,2 millioner kroner i Tyrifjorden er det ingen som merker noe til.

Forfedrene forvaltet ressursene riktig. Løvskogen ble holdt på avstand ved at dyr husdyr beitet på den og ved at det ble hogget ved. Moden virkeskog ble hogget.

Det kan se ut som om granskogen får problemer på grunn av de tykke moselagene som nå legger seg over røttene og krabber videre oppover trestammene.

Når det gjelder røsslyng, så fortrenger den planta alt annet. Røsslyng er avhengig av godt lys, så flatehogsten har skapt gode forhold for den.

Fjellfugl

Korp er en fjellfugl som ikke var her før. Korpen tar ekorn. Jeg har selv sett det skje, og har sett steder der korp har tatt ekorn. Måren som lever av ekorn og andre smågnagere, er nesten borte nå.

Korpen skremmer også storfugl vekk, så den ikke sitter på topp lenger når snøen legger seg. Korpen lever et godt liv på dynger og avfallsplasser, men vender tilbake til skogen om høsten, til jaktavfall og hyttesøppel.

Hvis vi kunne begrense antallet korp, kunne kanskje noen av de andre artene komme tilbake.

LES OGSÅ: – Vannet forsvinner!

Kommentarer til denne saken