Margit Harsson: Navnet Tyrifjorden med gammel opprinnelse

GAMMEL: Fururota som ble funnet ved Botilrud rundt 1970, tilhører i dag Ringerikes Museum. Diameter på stammen er ca. 40 cm. Aldersbestemmelse med C14-metoden viste at furua vokste ca. 6500 år f. Kr., det vil si på en tid da Tyrifjorden fortsatt gikk i ett med havet. Foto: B. G. Harsson

GAMMEL: Fururota som ble funnet ved Botilrud rundt 1970, tilhører i dag Ringerikes Museum. Diameter på stammen er ca. 40 cm. Aldersbestemmelse med C14-metoden viste at furua vokste ca. 6500 år f. Kr., det vil si på en tid da Tyrifjorden fortsatt gikk i ett med havet. Foto: B. G. Harsson Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel

– Trolig ble navnet Tyri(fjorden) fra først av bare brukt om vestre side av fjorden, skriver Margit Harsson i dette leserinnlegget.

DEL

LeserinnleggTyrifjorden er navnet på den femte største innsjøen i Norge. Den største innsjøen er Mjøsa i Hedmark og Oppland, den andre Røssvatnet i Nordland, den tredje Femunden i Hedmark og den fjerde Randsfjorden i Oppland. Disse innsjøene har alle svært gamle navn, og med «gamle» mener vi at de kan være over 2000 år gamle.

Sammen med elvenavn utgjør innsjønavnene det eldste språkmaterialet vi har. Og grunnen er at vannveiene var våre første hovedveier, og for å finne fram måtte elver og innsjøer ha navn. Uten navn kunne de reisende (f.eks. jegere og fiskere) ikke fortelle hvor de hadde vært eller hvor de skulle.

Bare ett ledd

Et typisk trekk ved de eldste navnene er at de er korte og bare består av ett ledd. Dette gjelder også Tyrifjorden og Randsfjorden som i middelalderen er skrevet henholdsvis «Tyry» og «Rond».

Margit Harsson

Først på 1500- og 1600-tallet dukker det opp former med det forklarende etterleddet fjorden, og vi får navnene som vi bruker i dag. Dette viser at både Tyrifjorden og Randsfjorden sammen med Mjøsa og Femunden høyst sannsynlig tilhører gruppen «våre eldste innsjønavn». Røssvatnet har et gammelt elvenavn som forledd.

Veletablerte ord

Norrønt har ordet fura om furutreet og tyri om feit furuved, to veletablerte ord som forekommer i mange gamle norske stedsnavn. Og furuskog har det vært på Ringerike i flere tusen år. Beviset på det er den fururota som rundt 1970 ble funnet da de grov i E16-veikrysset ved Botilrud i Norderhov. Peter Tandberg sørget for at fururota ble aldersbestemt ved C14-metoden, og den viser at rota er rundt 8500 år gammel.

Feit furuved var en viktig ressurs, for av den fikk de tjære som ble brukt blant annet til å tjærebre båter. Derfor er gamle stedsnavn med ordet tjære ikke uvanlig verken i Sverige (tjära), Finland (terva) eller Danmark (tjære).

Det gir derfor god mening å forklare navnet Tyrifjorden som «furusjøen, skogsjøen», av et ord i slekt med tyri/tyrvi «feit furuved» og tjære/tjøre, som det står i Norsk stadnamnleksikon.

I slekt

Trolig ble navnet Tyri(fjorden) fra først av bare brukt om vestre side av fjorden. Navnet Tyri-strand tyder på det, for ordene tyri og tjære er i slekt med hverandre, og i eldre tid var Tyristrand særlig kjent for tjærebrenning og eksport av tjære og bek.

I Ringerikes Blad 2. mai foreslår Alf Johan Berggaard at fønikerne har vært på Ringerike i førkristen tid og gitt vår innsjø navnet Tyri. Men vi må tro at et så eksotisk besøk ville satt flere spor etter seg. Dette har i så fall historikerne våre oversett ifølge mine bøker om Norges eldste historie, for der er det ikke spor etter fønikere i Norge.

Å forklare navnet Tyri av et fønikisk ord, som Berggaard foreslår, synes for meg som å gå over svært mange bekker etter vann.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags