Alf Johan Berggaard: Hvorfor Tyri...?

Tyrifjorden.

Tyrifjorden. Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

LeserinnleggEtter å ha lest Ringerikes Blad daglig om trivialiteter som bane, vei og sentrums-handel var det tilfredsstillende å endelig registrere en som i Direkte linje var opptatt av noe interessant.

Terje Bårdseng spurte 16. mars om opprinnelsen til navnet «Tyrifjorden», og nevnte en teori (som faktisk er ett av to forslag på Wikipedia). Nevnte «ser ut som en tyrirot»-teori er så usannsynlig og historieløs at jeg ikke vil bruke spalteplass på den.

Den andre, som kan betraktes som den offisielle, er blant annet å finne på nettsiden «Terra Buskerud» i en artikkel av Margit Harsson med navn: «Båttrafikk på Tyrifjorden».

Artikkelen som også viser et bilde av helleristningene ved Borgen er i sin helhet veldig fin, med unntak av det avsnittet som (med kildehenvisning: Tveiten 1914:115f) forklarer navnets opprinnelse.

Tyri, Tyrvi og furu

Alf Johan Berggaard

Tyri/Tyrvi er varianter av ordet «furu» og forklares med at furuskog skulle være så påfallende, særlig på vestsiden av fjorden den gang navnet ble «oppfunnet». Da navnet finnes i Saga-tekstene kan det minst spores tilbake til vikingtid.

Jeg understreker at jeg ikke er vitenskapsmann, men jeg våger påstanden at det var edelløvskog som preget de marine avsetningene vest og nord for fjorden. I alle fall fram til vikingtid. Og dersom løvskogen ble fortrengt, så var det ikke av furu, men gran.

Når jeg nå mener det er på tide å oppdatere teoriene om navnets opprinnelse, skal jeg foreslå en som bygger på karakteristika på østsiden av fjorden. Utgangspunktet er fenomenet navnelikhet, og da har jeg vel allerede snublet borti pseudovitenskapelig metoder. Men de som vil gå meg etter i argumentasjonen vil ha nytte av først å lese seg litt opp på oldtiden og antikkens historie i Middelhavet.

Les om fønikerne. Søk f.eks. på internett på «Middelhavets røde vikinger». Lær hvilke sjøfarere og fantastiske skipsbyggere de var. Les om den fønikiske byen «Sur» som opprinnelig var en øy tett ved kysten av dagens sør-Libanon. Navnet betyr på det fønikiske språket «stein» i betydningen formasjon. Da gammelgreske imperier besatte byen ble navnet «Tyros», og med den senere romerske besettelsen ble det på latin «Tyrus». Dette var opprinnelig kanskje det viktigste område for fønikernes skipsbygger-kunst, og antikkens greske og romerske flåter er basert på denne teknologien.

Med slike skip gjennomførte greske vitenskapsfolk utrolige reiser som er nedtegnet i antikke skrifter. De lagde også de første verdenskartene (og var klar over at jorden er rund). Denne aktiviteten ble også videreført under romersk flagg. Disse imperiene var også krigsmaskiner, og det er ikke unaturlig at de saumfarte de ytterste utkanter etter metaller og andre naturressurser. Det er lett å tenke seg at slike langveisfarende som kanskje til og med hadde som oppgave å dokumentere/rapportere, måtte navngi betydelige steder. Kanskje minnet geologien og øyene i den nordøstre delen av fjorden om (hjemtraktene) i Tyros/Tyrus (eng. Tyre). Se på bildet av helleristningene ved Borgen. Mange er oppmerksomme på likheten med typisk fønikiske skip. Men det er en ting til på bildet. Spiralen (solhjulet). Les magasinet «Spor» nr. 2 2006. Se artikkelen om «stekepanner» og merk det som står om dekorasjon s.45, samt funnenes geografiske plassering. Les gjerne også om Haugvik-båten.(Behøver ikke å ha noe med dette å gjøre, men minner om at vikingskipene er relativt nye i nordisk maritim arkeologi).

En signatur

Hvor universelle var disse spiralene? Kan de ikke oppfattes nærmest som en signatur? Motivet for besøk fra spesielt Romerriket kan være arkeologiens kunnskap om omfanget av jern-utvinning i Skandinavia, som det er enighet om var langt større enn «eget behov» på den tiden. Fjorden var definitivt en transportetappe for en betydelig del av utskipingen. På grunn av landhevingen kunne man lett seile havgående fartøy til Hokksund, og trekke eller ro skipene til Modum.

Så tilbake til navnet: «Tyri» har like lite med furu som «Høne» i Hønefoss har med fjærkre å gjøre.

Tyrus

At jeg tillegger det en latinsk bakgrunn er avhengig av betydningen av navnet på den fønikiske byen (øya, etter hvert halvøya) fordi tyri på latin ikke har noe med stein å gjøre. Da blir min teori at en øy eller halvøy i fjorden har fått navnet Tyrus, og da er det jo fascinerende at den latinske genitivsformen er tyri. Akkurat som s’en i Steinsfjorden!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags