Har man virkelig så dårlig tid om morningen? | Mia Mosengen

Av

Det har vært mye skriving om lange og farlige skoleveier. Men gjør man det man kan for at den skal være trygg som den er?

DEL

MeningerI dag, da jeg skulle kjøre min datter til barnehagen som ligger i Haugsbygd, møtte jeg på to barn som sto langs veien. Hun ene kan ikke være mer enn 6-7 år og hun gråter. Hun har tydelig falt på sykkel og har vondt. Heldigvis for henne så har en annen, litt eldre skoleelev stoppet for å hjelpe henne.

Men jeg som voksen kan ikke bare kjøre forbi når jeg ser dette. Så jeg stopper og forhører meg om alt går bra?!
Tilbyr min hjelp ved å kjøre henne til skolen, men at sykkelen evt. må stå igjen. Etter hvert bestemmer de seg sammen for å fortsette. Jeg har da forsikret meg mange ganger om at de er helt sikre og at hun har det bra!

Men når jeg setter meg i bilen for å kjøre videre, så kjenner jeg på et sinne, frustrasjon og tristhet, ovenfor et barn som ikke har fått hjelp eller omsorg av ALLE de bilene som har det så travelt at de bare kjørte rett forbi! For det var en del! Har vi virkelig så dårlig tid?

Det er nemlig slik at om noen år så er det mitt barn som skal begynne på skolen, og jeg får helt vondt inni meg av tanken på at det skal skje barnet mitt noe langs skoleveien hvor bilene bare suser forbi. Bryr vi oss virkelig så lite om andre? Er det ingen medmenneskelighet lenger?

Neste gang så stopper man! Tenk om dette er det din datter eller sønn opplever?!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags