Leserinnlegg Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Den Bergenske kongeveg over Krokskogen var ferdselsåren mellom Oslo og Ringerike. Fram til åpningen i 1858 av ny vei via Sandvika over Sollihøgda og Skaret. Omleggingen betydde lengre reisevei; veilengden E16 Sundvollen-Sandvika er 30 km, mens avstanden mellom Kleivstua og Bærums Verk på kongeveien er 19 km. Og Krokkleiva var utfordringen?
Allfarvei som ble kongevei
Dyretråkket over Krokskogen fra Lommedalen via Midtskogen, Bruløkkene og Bureheim til Krokkleiva ble allfarvei. På 1500-tallet var det en enkel ridesti. Oslobispen Jens Nilssøn reiste her på visitas i sitt bispedømme i 1579 og 1594. Svenskene kom herover i 1716, for å erobre Norge. Men Kari Hiran på Bente-plassen på Krokskogen villedet svenskene. Norske offiserer ba henne ta seg til Bærums Verk, og la seg ta til fange. Hun ble forhørt, og villedet svenskene om norske styrker i Nordkleiva. Svenskene oppga å erobre Norge
På slutten av 1700-tallet skulle planlegges ny Bergensk Kongvei til erstatning for en eldre kongevei over Gjelleråsen. Peder Anker på Bogstad var Norges generalveiintendant, og foreslo bygging av vei fra sin eiendom Bogstad i Sørkedalen via Stubdal til Ringerike.
Kanselliet i København sa nei, og bestemte at den gamle og mer direkte allmannaveien over Krokskogen skulle utbygges til helårsvei og kongevei. Arbeidet ble startet opp i 1792, med militært byggemannskap, og ble fullført i 1805. Bønder i Norderhov og Hole ble pålagt å bekoste vedlikehold av veien.
Fra 1826 fikk veien over Krokskogen til Ringerike og Bergen navnet «Den bergenske hovedvei.» Travle tider over Krokskogen: Midtskogen fikk skjenkerett for brennevin i 1847!
Veien over Krokskogen har beholdt navnet, også etter at «chausseen» over Sollihøgda og Skaret ble åpnet. I 1990-årene ble kongeveien klassifisert som miljøvennlig turistvei, og det er utført omfattende restaureringsarbeider. Les mer om dette i bygdeboka, del VI «Historien om Hole».
Tomtemangel i bygda
Myndighetene har frigitt 720 dekar i Taraldrud i Sørmarka i Ski kommune, vernet del av Marka, til nasjonalt trenings- og beredskapssenter for politiet. En tilsvarende frigivelse i Kleivstuaområdet og innover for bebyggelse kan samtidig være en helt nødvendig avlastning for byggepresset på jordbruks- og friluftsarealer i bygda. Kommunens andel av Krokskogens 302.000 dekar er 75.000 dekar; noen hundre dekar pluss pluss må kunne frigis til bosetting og kommuneutvikling.
Fellesprosjektet Ringeriksbane/ny E16 stiller Hole kommune ovenfor store utfordringer. Jernbaneverket og Bane Nor sier nei til stasjon ved Avtjerna i Bærum. Som innebærer at et intercity togopplegg til Ringerike og Hønefoss, med stasjon i Sundvollen, vil kreve mangedoblet innbyggertall i Hole. Bebyggelsen i Holmenkollåsen bør være en klar skrekkens advarsel mot mer bebyggelse opp mot Krokskogen. Og gjenværende jordbruks- og friluftsområder nede i bygda, etter inngrepene til vei og bane, må vernes. Bosetting i Kleivaområdet og innover blir et nødvendig alternativ.
Dronningveien er jo der, og etterlengtet veiomlegging i sentrum via Åsaveien og Trøgsle kan omsider finansieres. Med opprusting av Kongeveien mellom Kleivstua og Lommedalen, uten adgang for tyngre kjøretøyer, kan spennende muligheter åpne seg. I Lommedalen vil komme T-bane til Kolsås og Oslo. Turistnæringen: alle tiders mulighet til å kombinere Norgeshistorie og lokale turistinntekter!
Kommuneplanen for Hole revideres nå: på tide med krav om justering av bestemmelsene omkring Markaloven fra 2009. Oslo og omlands friluftsråd, med ildsjelen Erik Sture Larre, fikk laget Markaloven. Omfatter 19 kommuner og 5 fylker. Men lovgiverne så ikke for seg befolkningsvekst, utbyggingspress og kritisk konflikt med jordvern og bo-nære aktivitets- og friluftsområder.
Gondolbane og naturreservat
En gondolbane i den gamle taubanetraseen kan være bane-/veiprosjektets gjenytelse for de påkjenninger som påføres holebygda. Dersom Gondolbane: vil fredningsbestemmelsene for Kleiva bli berørt? På initiativ fra Statens vegvesen er nå etablert et flerårig prosjekt der sherpaer utbedrer i Krokkleiva. Det heter i «Forskrift om verneplan for Oslo-marka om fredning av Krokkleiva naturreservat» at det ikke må foretas tiltak som kan endre naturmiljøet. Likevel er det unntaksregler, og etter søknad er det gitt tillatelse til restaurering av veien i selve Krokkleiva.
Forunderlig om det skulle bli nei til gjenoppbygging av en taubane i området.
Torgeir Haave Bentsen: Gondolbane i Krokkleiva?