De som setter likhetstegn mellom statsråders og barnehageungers adferd har antakelig ikke vært i barnehagen selv, og sett at de faktisk ville ha hatt godt av en periode selv i avdelingen for voksne som har vanskelig for å takle at de ikke alltid kan få viljen sin.

I barnehagen lærer de også ikke bare å kalle en spade en spade, men det legges også vekt på at vi har forskjellige spader.

Både form, farge og størrelsen varierer, og de kan brukes til mange forskjellige ting, og på mange forskjellige måter, helt fra små vakre sandslott, brobygging og lage solide grunnmurer som til slutt blir gode samfunn å bo i.

Men selv en spade må behandles forsiktig så den varer lenge og brukes til positive ting.

Terje Olsvik

Nordlendinger

Når man skal ha veldig viktige jobber, der du tjener over en million kroner, så er visstnok en av de viktigste egenskapene å kunne kalle en spade en spade.

Men det som er spesielt er at en gang så var spaden nordlendinger. Så, plutselig, var spaden homofile, alenemødre, ansatte i NRK, samer, navere, flyktninger, folk med finere bil enn du har, alkoholikere, fotballaget fra nabobygda – og plutselig en dag, uten at du var klar over det, hadde du selv blitt en spade du også.

Svært ofte har spaden blitt benyttet i hagen eller haugen, og med innbitt energi har den ofte blitt brukt for å trykke noen enda lenger ned – selv om de ofte allerede lå nede.

Det er sjelden spadedefinisjonen henger på greip.

LES OGSÅ: Terje Olsvik: Kongen, Holmenkollen og folkefest

Viktige begreper

Tillit og anstendighet var også viktige begreper i retorikkstafettens ordvekslingene, og disse ble repetert av så mange og så ofte at reporterne bør ha fått med seg budskapet og lært litt de også.

Og siden det er påsketider, hvor mange ønsker seg litt ro og tid til ettertanke, noen vil repetere historien om Jesus, og andre igjen forsøker å få litt kvalitet på både maten og samværet – prøve å spe på med ørlite grann mer anstendighet enn på de vanlige grå hverdagene.

LES OGSÅ: Terje Olsvik: «Jeg ønsker meg tog»

Dobbeltkommunikasjon

Kunne pressen stille litt krav til seg selv, kutte ut den dobbeltkommunikasjonen de kritiserer andre for, der de ved juletider tjener godt ved å fylle sider opp og ned med tåredryppende historier om alkoholens ofre og negative følger, og så ved påsketider, hvert eneste år, selger godt på ukritiske reportasjer, og bejuble fulle nordmenns mangel på oppførsel i Strømstad.

Det blir spennende å se om medienes medfølende holdning til alkoholrelaterte skader, er ektefølt- eller om de kanskje heller ikke har forstått at det faktisk bak enhver skadeskutt alkoholiker befinner seg flere i den nærmeste familie som har fått ødelagt sin livsglede.

Og jeg antar at foreldre som har fått ødelagt sitt barn, om det er på den ene eller andre måten, ikke setter særlig stor pris på filminnslag og ulike mediedekninger i beste sendetid, om det som var årsaken til ødelagte liv.

LES OGSÅ: Terje Olsvik: Lærernormen – endelig et fornuftig vedtak for norsk skole