Det har den siste tiden vært en del gode meningsutvekslinger mellom kristne med litt forskjellige syn og tolkninger av Bibelen, og uten tvil noen som ikke har slitt ut den samme boka.

I enhver diskusjon både i hjemmet og i avisa er det nesten umulig å unngå noen ganger å ta mannen i stedet for ballen. Særlig når personen er god med ballen er det fristende å kline litt ekstra til med knottene. Litt sår og vonbroten blir man, men alle som ber om spalteplass ber faktisk litt om juling.

Men nå nærmer vi oss jula – julemarsipanen er alt på plass, og da passer det godt med en runde med totalavholdsdiskusjon.

Jeg tilhører antakelig en av Norges minste minoriteter, nemlig Totalavholdsfolket.

Terje Olsvik

Totalavholdsmann

 

Og når jeg attpåtil ikke kan svare at det er fordi jeg er kristen, som var den enkle forklaringen i gamle dager, så skrumper foreningen inn til at jeg kan ha årsmøte på toalettet og inneha alle vervene selv.

Jeg har selvfølgelig mine argumenter som har holdt meg promillefri, men det jeg lurer på er:

Dersom jeg hadde vært kristen, hva skulle i så fall mine argumenter være for at jeg skulle være totalavholdsmann.

Jeg vet jo at flere av abonnentene er fantastiske ressurspersoner når det gjelder å bruke Bibelen som rettesnor for hvordan man skal leve, og når det er hele åtte trossamfunn på Ringerike så er jeg faktisk oppriktig spent på hva de forskjellige mener er den rette lære i totalavholdssaken.

Er det også slik at jeg muligens vil rykke fram og passere noen drikkfeldige venner når køen gjennom Perleporten skal ordnes?