Ringerike SV og SU: På tide å ta kampen mot barnefattigdommen

Fattigdom: Det som spirer fram når Høyre og Fremskrittspartiet finansier skattekutt til de aller rikeste ved å kutte i velferd for dem som har aller minst, er økte sosiale og økonomiske forskjeller, skriver Ringerike SV og SU i dette leserinnlegget. (Illustrasjonsfoto)

Fattigdom: Det som spirer fram når Høyre og Fremskrittspartiet finansier skattekutt til de aller rikeste ved å kutte i velferd for dem som har aller minst, er økte sosiale og økonomiske forskjeller, skriver Ringerike SV og SU i dette leserinnlegget. (Illustrasjonsfoto) Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel

618 barn i Ringerike lever i fattigdom. Det er utgangspunktet for dette leserinnlegget fra Ringerike SV og SU.

DEL

LeserinnleggMan høster det man sår. Og det som spirer fram når Høyre og Fremskrittspartiet finansier skattekutt til de aller rikeste ved å kutte i velferd for dem som har aller minst, er økte sosiale og økonomiske forskjeller.

618 barn i Ringerike lever i fattigdom, 98.000 totalt i hele landet. Barnefattigdommen øker på landsnivå og er en av de aller tydeligste symptomene på de økende forskjellene i landet vårt. Lokale tiltak kan hjelpe til en viss grad, men dette må løses på landsnivå. Derfor er høstens stortingsvalg ett veivalg.

LES OGSÅ: Flest fattige barn i Ringerike, færrest i Hole

Et av de viktigste tiltakene mot barnefattigdom er å øke den universelle barnetrygden. Barnetrygden har ikke vært prisjustert på 20 år, og det har hatt svært store konsekvenser. Statistisk sentralbyrå har anslått at vi kunne hatt 18.000 færre fattige barn dersom barnetrygden var verdt like mye i dag som den var i 1996.

Kenneth Bekkemoen og Erlend Ødegård

Stortingskandidat/nestleder for Ringerike SV og leder for Ringerike SU

618 barn i Ringerike lever i fattigdom.

Høyresiden mener vi skal behovsprøve barnetrygden. Dette vil kun skape en fattigdomsfelle der forsørgere vil miste tillegget sitt dersom de kommer ut i arbeid eller tar en høyere lønnet stilling. Særlig i et arbeidsmarked preget av økt midlertidighet og mer deltid, vil det bli en stor risiko for mange å påta seg mer arbeid. Vi skal ikke straffe folk som kommer seg i arbeid men heller styrke sikkerhetsnettet deres.

Det er derfor viktig å ta kampen mot midlertidighet og kreve mer trygghet i arbeidslivet, særlig for enslig forsørgere. Foreldre trenger tid til barna sine, det kan bli vanskelig dersom mor eller far jobber deltid eller skift. Hvem skal hjelpe barnet med lekser eller lage en sunn middag dersom mor eller far må sove på ettermiddagen fordi de har nattevakt senere på kvelden?

Barns levekår henger nøye sammen med familiens levekår.

Barns levekår henger nøye sammen med familiens levekår. Barn av familier med lav inntekt har ofte også lav utdanning. SVs nye store velferdsprosjekt er heldagsskolen. Dette er en litt lengre skolehverdag hvor lekser, skolemat og fritidsaktiviteter inkluderes slik at familien får være sammen resten av ettermiddagen og kvelden. Alle barn får da være med på fritidsaktiviteter uavhengig av foreldrenes økonomi og alle barn får hjelp til lekser uavhengig av foreldrenes utdanning.

Heldagsskolen skal også tilpasse bedre for den enkelte elev enn dagens skole.

I denne modellen skal det være mye større variasjon i undervisning, mer praktisk rettet og en styrking i de praktisk-estetiske fagene i tillegg til økt fysisk aktivitet og skolemat. Barna i denne skolen får samme gode oppfølging uavhengig av familiens inntekt og levekår.

Det er på tide at vi setter kampen mot barnefattigdom på dagsordenen. Med sin politikk øker dagens regjering forskjellene i Norge og det rammer barna hardest. Det er på høy tid å skifte ut dagens regjering.

Høyre og Frp har til gode å adressere at nesten 100.000 barn lever i fattigdom i Norge, for å kunne løse et problem må man kunne anerkjenne det først. SV vil kjempe for å gi alle barn like muligheter og vi gir oss aldri. Tar vi ikke kampen for et varmere samfunn i dag, får vi et kaldere samfunn i morgen. 

Stem SV

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags