Kristine Madeleine Banggren Gripsgård: Om å hoppe fra kanten

Kristine Madeleine Banggren Gripsgård skriver om å tørre. Foto: Privat

Kristine Madeleine Banggren Gripsgård skriver om å tørre. Foto: Privat

Artikkelen er over 2 år gammel

– Å hoppe fra kanten kan vise deg sider av deg selv som du ikke var klar over at du hadde, skriver ukens spaltist, Kristine Madeleine Banggren Gripsgård.

DEL

SpaltistFor en god stund siden fikk jeg se en fin Facebook-status. Den gikk sånn her;

"I dag snakket jeg med en advokatfullmektig som sa noe interessant. Jeg pleide å stå ved livets bassengkant og tenke at jeg burde vente med å hoppe uti til jeg hadde fått meg ei skikkelig utdanning. Jeg ville bli skikkelig klar for det dype vannet. Nå får jeg snart advokatlisensen min. Det føles som jeg har klatra opp til 10-metern og enda ikke hoppet. Nå skulle jeg nesten ønske jeg hadde øvd meg på å hoppe mens jeg stod på bassengkanten."

Facebookstatusen er en påminnelse om å hoppe fra kanten. Ta sjanser. Tørre.

Men hva betyr egentlig det "å hoppe fra kanten"? Det er jo et uttrykk. Jeg tror det dreier seg om å ta sjanser, og å gjøre noe du ikke alltid kan se utfallet av.

Det kan være å fortelle om en idé du har fått. Det kan være å søke på en jobb du ikke vet om du vil få. Det kan være å begynne på et studie. For noen av oss kan det dreie seg om å komme seg opp av sengen om morgenen. Det kan være å begynne i en læreplass til høsten.

Å hoppe fra kanten er forferdelig skummelt, men også grenseløst lærerikt. Å hoppe fra kanten kan vise deg sider av deg selv som du ikke var klar over at du hadde. Å hoppe fra kanten kan ende med magaplask. Det vil svi! Men det går over. Å hoppe fra kanten kan ende med at du havner under vann – og har store problemer med å navigere deg tilbake til bassengkanten. Men selv det kan lede til noe godt. Det er sagt at det finnes skjulte skatter i mye smerte. Det nytter selvsagt ikke å fortelle seg selv det der og da. Det finnes en tid for bare å ha det vondt. Men får man hodet over vann igjen ser man det klart; man utvikler kompetanse og får lærdom.

Jeg husker godt den første gangen jeg hoppa fra kanten. Jeg var 19 år og vandra målretta over Søndre torg og inn til Ringerikes Blad sine redaksjonslokaler. Tidligere hadde jeg kun jobba i ungdomsredaksjonen hver tirsdag. Jeg var spent. Gira. Livredd. Det var en blanding diverse emosjoner. Mandag kveld da jeg kom hjem fra jobb var jeg så sliten at jeg lurte på hvordan i alle dager folk kunne ha jobb, ektefelle, barn og husdyr – på en gang! Denne mandagen er det skumleste jeg har gjennomgått så langt.

Men tingen er at neste gang jeg hoppa fra kanten, ble det ikke så gæli. Etterhvert som man har kommet seg gjennom flere magaplask, så får man en ganske robust og solid mage etterhvert. Da tør man hoppe fra kanten igjen og igjen!

De glossy magasinbladene vil at du skal trene magemuskler i år. Og kanskje har de et poeng. Men gjør det nå ikke for utseendefikseringens skyld. Gjør det for din egen! Kanskje kan vi andre få høre dine ideer og se deg gjøre nye ting. Vi mennesker har så mye i oss. Vi bare vet det ikke helt enda. Og det er synd, for vi er her jo bare i noen tiår.

Hopp fra kanten! Det kan jo faktisk hende det ender med svalestup.

Godt nyttår fra Kristine

Flere tanker fra Kristine Madeleine Banggren Gripsgård:

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags