Kristine Madeleine Banggren Gripsgård: Inkluderende, men bare i media

KOMMUNUIKASJON: Nabo Dag-Kjetil Holtane-Berge til høyre, ordfører Per R. Berger i midten og Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) til høyre ved brygga der AUF nå foreslår å plassere et minnesmerke.FOTO: FRODE JOHANSEN

KOMMUNUIKASJON: Nabo Dag-Kjetil Holtane-Berge til høyre, ordfører Per R. Berger i midten og Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) til høyre ved brygga der AUF nå foreslår å plassere et minnesmerke.FOTO: FRODE JOHANSEN

Artikkelen er over 2 år gammel

– En inkluderende prosess starter med en telefon. Til Utøya-naboene, ikke Aftenposten, skriver Kristine Madeleine Banggren Gripsgård.

DEL

SpaltistKommunikasjon er vanskelig...

Ta for eksempel sist uke hvor kommunalminister Jan Tore Sanner plutselig viser sitt blide åsyn på TV-en fra Hole og Utøya, for å imøtekomme AUF og Støttegruppas ønske om flytte minnesmerket på landsiden i Hole til et annet sted enn først vedtatt.

Kommunalministeren sier han er glad for initiativet som er tatt, og håper at dette forslaget kan bidra til en mer inkluderende prosess.

I følge Aftenposten kom ordfører Per Berger til kaia etter at «han hadde fått tips om pressekonferansen». Nabo Dag-Kjetil Holtane-Berg forteller til samme avis at de ikke er blitt informert på forhånd om det nye forslaget eller blitt involvert i saken.

Og det er da jeg begynner å lure på om kommunalminister Jan Tore Sanner og hans politiske rådgiver har glemt hva ordet inkludering betyr.

For til samme avis uttaler han om AUFs nye forslag: «I det arbeidet er det avgjørende at vi får en god prosess med naboer, velforeningen og andre berørte.»

En god prosess hadde startet med en telefon og en invitasjon til motparten i en eventuell rettssak. En god prosess hadde også inkludert ordfører Per Berger som Hole kommunes øverste politiske leder.

VELFORENINGEN: – Rart at de går rett til pressen uten å snakke med oss

Men sånn fungerer det jo ikke. For det er visst nok for Sanner og rådgiveren å ringe Aftenposten for å få mediedekning, fremfor å ringe de som virkelig bør bli ringt. Dette er det som er det triste med politikken i praksis. For politikere jakter ofte på kortsiktige seire, istedenfor å finne de langsiktige løsningene.

Relasjoner bygges i fredstid. Da handler det om å ikke skrote relasjoner helt i en konflikttid.

Jeg tror ikke at dette forslaget kom «som lyn fra klar himmel» på Sanner. Det nye forslaget er politisk strategisk. Ingen er tjent med en langvarig, betent og dyr rettssak.

ATLE HAGLUND: Nok er nok

Raushet er ikke å flytte problemet til naboene noen meter mot Oslo. Raushet hadde vært å vise forståelse for konsekvensene et minnesmerke ville gitt naboene.

For er det ikke der konfliktløsning starter? Med å vise forståelse?

En inkluderende prosess starter med en telefon. Til Utøya-naboene, som skal leve med konsekvensene av minnesmerket hver eneste dag. Ikke til Aftenposten.

Det er inkludering i virkeligheten. Og vil Sanner ha resultater er det i virkeligheten han bør oppholde seg, og drive med inkludering der.

Flere tanker fra Kristine Madeleine Banggren Gripsgård:

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags