Kristine Madeleine Banggren Gripsgård: Ikke tomme løfter...

Bildetekst

Bildetekst Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel

– Vi trenger politikere som er klare for å lede oss gjennom magre år. Slik at den norske modellen blir noe som er og ikke en gang var, skriver spaltist Kristine Madeleine Banggren Gripsgård.

DEL

SpaltistDa jeg gikk i 10.klasse på Hole ungdomsskole i 2010 stod det at oljeindustrien ville nå sitt økonomiske toppår i 2017. 15 år gamle Kristine pusta lettet ut. Det var jo så lenge til. Norge var i oljens trygge hender i mange år til.

7 år etter fikk det bekreftet. Avisen Verdens Gang kunne tidligere denne måneden melde at oljefesten var over.

Men det er ingen nyhet. I flere år nå har arbeidsledige innenfor oljeindustrien vært bevisgjenstand A. Vi liker ikke å snakke om det, men det er like fullt sant. Velferdsøkningen flater ut. Norge går trangere tider i møte. Det er straks tid for valgkamp og løftene vil nok hagle. Personlig ønsker jeg meg politikere som lover mindre.

I statsretten i januar lærte jeg følgende: i desember 2009 ble det meldt at Stortinget hadde endret på cirka 0,1 promille av regjeringens forslag til budsjett. Det tilsier at overveldende mange av de økonomiske rammene ligger fast. Det betyr at drakampene vi ser i Stortinget under budsjettforhandlinger, dreier seg i den store sammenhengen om relativt små midler. Det er en viktig tanke å ha med seg i det valgkampen trappes opp framover.

Kristine Madeleine Banggren Gripsgård

Spaltist

Men det er ikke bare løftene som vil hagle. Vi entrer en valgkamp som jeg tror kommer til å bli styggere enn det vi noen gang har sett. Det er splittende vind som blåser over landegrensene i vår verden i dag. For istedenfor å snakke med hverandre har vi begynt å snakke til hverandre. Istedenfor å søke samarbeid og felles løsninger, vil vi isolere oss. Og mange vestlige land lever i en illusjon om at akkurat vi har en rettmessig plass til å være ledende, stort og anerkjent på mange måter.

Man gir hverandre og politikere kallenavn. Og politikere dehumaniserer politiske motstandere. Det største slaget i framtida, både i journalistikken og det politiske livet vil være kampen om sannheten. Medienes rolle endrer seg og private aktører presenterer alternative fakta.

For ikke lenge siden feiret vi 17. mai. Store tanker om demokrati og takknemlighet er en selvfølgelighet på grunnlovsdagen vår. Men arbeidet for disse verdiene må egentlig gjøres 18. mai. Og 21. november. Og alle andre datoer resten av året.

Som borger i ett av verdens beste demokratier, håper jeg du tar ditt ansvar nå når vi entrer valgkampen. Vær kritisk til det politikere presenterer.

Å være kritisk er ikke det samme som å forakte. Det er en vesentlig forskjell med å si «Hun der er idiot» og «Jeg forstår ikke argumentasjonen hennes.» Undersøk påstander. Sjekk gjerne flere kilder. Prøv å identifisere dehumanisering og hersketeknikker.

Personlig håper jeg politikerne kan love mindre. Vi liker ikke å snakke om det, men det er like fullt sant. Velferdsøkningen flater ut. Norge går trangere tider i møte. Da trenger vi politikere som evner å fokusere på annet enn bortforklaringer, klander og dehumanisering. Vi trenger politikere som er klare for å lede oss gjennom magre år. Slik at den norske modellen blir noe som er og ikke en gang var. Slik at velferdsmodellen fortsatt kan bli presentert for 10. klassinger 7 år fra nå av. Og ikke kun blir et glanskapittel i historiefaget.

Flere tanker fra Kristine Madeleine Banggren Gripsgård:

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags