Ung, skolelei og helt grønn. Og klar for en skikkelig fest. Att på til godkjent av en ellers meget konservativ pappa. Han skulle bare visst.

De nostalgiske tankene bare gled forsiktig inn i hodet da det ble klart at noen måtte sørge for at revyklare årskull av røde og blå russ skulle anmeldes. For innsatsen på Byscenen. Ikke noe annet.

Jeg har verken vært rød eller blå. (Artium-kompetansen ble innhentet som privatist). Men jeg har vært grønn. Skikkelig grønn.

Etter tre år på realskole på 60-tallet. Dere vet, den videreutdanning du kvalifiserte til ved å få relativt gode karakterer på avgangsvitnemålet fra folkeskolen og som ga muligheten for senere gymnasstudier og en akademisk utdannelse. Du kunne velge om du ville gå to eller tre år. Vi valgte tre. Og ble grønnruss.

Det var mange forventninger knyttet til det. Og russegjengen anno 1970 vek ikke noe tilbake fra de litt eldre røde og blå horders markering av avslutningen av et kapittel i utdannelsen.

Riktignok overlot vi til de eldre å lage revy. Men vi markerte oss godt ellers.

Grønne russeluer og bambusstokk med grønt bånd ble bestilt. Det ble klippet i filt og sydd plagg i riktige kulører, tegnet plakater og leid transportmiddel for den store markeringen. Lastebil.

Nei, vi hadde ikke russedåp. Og nei, vi startet ikke feiringen før natt til 17. mai og ga oss en gang langt ut på den 18.

Men vi brukte døgnet godt. Opp klokken tre om morgenen. Humpende rundt på et lasteplan på vei til morratrøtte lærere som skulle vekkes med fløyter og signalhorn og ville russevræl.

Ikke alle tok det like pent. Men vi ble tilgitt. Også for å markere oss med plakater med fyndord i sentrale strøk i løpet av morgentimene.

Passe urvne tok vi plass i barnetoget. De fleste av oss litt for unge til å være bakfulle, selv om det nok ble konsumert litt i løpet av natten. Så hadde vi vorspiel og endte opp med skikkelig russefest på Jevnaker pensjonat. (Det var ikke den natten det brant ned til grunnen.) Og så var det slutt.

Flere tanker fra Anne Gro: